Ofte trist, gråter mye. Pappa vurderer psykolog. Blir og plaget av en venn.

Jeg er ofte trist og nedfor. Når jeg er på skolen så vil jeg dra hjem og gråte. Det pleier jeg å gjøre. Jeg gråter hjemme for å kunne lette på følelsene mine og ikke gråte på skolen. Pappa har merket at jeg oppfører meg annerledes og har vurdert psykolog. Jeg vil snakke med noen men samtidig så virker det bare stressende og jeg vil ikke gråte foran noen så derfor gråter jeg alltid alene. Dette er veldig slitsomt og jeg må ofte late som at jeg er glad Det var en gang jeg sprakk og fikk sammenbrudd på skolen og da gråt jeg så ille og mye at jeg måtte dra hjem. Og når jeg kom hjem gråt jeg enda mer. Jeg har en venn som plager meg på en måte. Hun river av hetta mi og kaster den rundt, spruter vann på meg, kaster tingene mine og sier stygge ting for å tulle. Og hun forstår ikke hva stopp betyr. Men hun er morsom og derfor er mine andre venner og jeg med henne. Jeg har prøvd å snakke men hun hører ikke etter. Det hun gjør er ikke greit men hun tror det er gøy Vær så snill og hjelp meg