Har selvmordstanker og ønsker innleggelse, tør ikke spør. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt. Jeg er enig med behandleren din og de ansatte i at det høres ikke ut som om du har det noe bra. Det er fint at du kontakter oss for litt flere råd når du kjenner at du har det som du har det.

Jeg tenker absolutt at det at du synes det er vanskelig å åpne deg/gråte/vise følelser kan komme av at dette ikke har vært "lov" når du vokste opp. Barn lærer å kjenne igjen og å regulere (endre) følelsene sine ved at voksne møter dem på følelser og lærer dem om følelser. Dersom det ikke har vært lov å vise følelser hjemme er det helt klart at man kan kjenne at dette er vanskelig når man blir eldre. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å lære! Det er det viktig at du vet. 

Jeg ser at du skriver at du har borderline og derfor ikke skal legges inn. Jeg forstår hva du mener - og i mange tilfeller så stemmer nok det - men det er likevel ikke sånn at personer med borderline pf aldri skal legges inn på sengepost. Alle kan ha kriser i livet der alt blir verre selv om man kanskje strever med det man kaller "kronisk suicidalitet" (streve jevnt over veldig mye med tanker om å skade seg og/eller dø). Jeg tror det er lurt at du tar opp dette med din behandler slik at han vet at du tenker på at du egentlig ønsker det. Det høres ut som din behandler vil det beste for deg og er bekymret for deg. Hva som er det beste for deg akkurat nå er det de som er tettest på deg som må hjelpe deg å finne ut. Du har ingenting å tape på å be om innleggelse tenker jeg. Dersom du vil det kan du vise behandleren din at du har skrevet dette spørsmålet til oss eller eventuelt vise svaret mitt også. 

Det er viktig også at du vet at det finnes kjempegod behandling å få for det du strever med. For borderline/emosjonelt ustabil pf så er det mange som får hjelp av å gå i for eksempel DBT-behandling (dialektisk atferdsterapi) eller MBT-behandling (mentaliseringsbasert terapi). Det er også nyttig å gå i individualterapi der man kan øve seg på å sette ord på det som er vanskelig for å regulere følelsene på en annen måte enn det mange med borderline ofte endre med å gjøre (selvskading, selvmordsforsøk - som du beskriver). 

Jeg tenker at det er SÅ viktig at du forsøker å si ifra om hvor vanskelig du har det selv om dette er noe som skremmer deg. Husk at du får mye bedre hjelp dersom du klarer å åpne litt opp. Du kan skrive et brev dersom du ikke klarer å snakke/si det direkte. Ønsker du noen å chatte med når det står på som verst kan du også skrive eller ringe til Kors på halsen eller Hjelpetelefonen på tlf 116 123

Ikke gi opp å få det bedre, kjære deg. Jeg vet det kan se mørkt ut - men det finnes alltid en vei ut. Jeg sender deg en god klem og håper du snart kjenner at ting snur. 

Med vennlig hilsen psykologen