Vanskelig å være muntlig i timen

Jente, 13

Hei, jeg sliter veldig med å være muntlig i timen. Jeg har alltid vært veldig sjenert og det har da ført til at jeg ikke tør å rekke opp hånden i timen. De to siste årene har det blitt verre. Læreren spør meg selvom jeg ikke rekker opp hånden, og det er noe jeg hater fordi jeg synes det er flaut og jeg tenker at folk kommer til å tro jeg er dum om jeg ikke vet svaret. Når jeg blir spurt om noe uten at jeg rekker opp hånden får jeg hjerneteppe hver gang og begynner nesten å gråte. På utviklingssamtalene sier læreren at jeg må bli mer muntlig i timen, og da begynner jeg som oftest å få noen tårer i øynene fordi jeg føler det er en skam at jeg ikke tørr å rekke opp hånden. Når mamma snakker med meg om å bli mer muntlig blir jeg bare irritert og lei meg og føler da også at det er en stor skam at jeg ikke tørr å rekke opp hånden i timen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Mange ungdommer synes det er vanskelig å være muntlig aktiv i timen. Du beskriver godt hvordan du har når du møter forventninger fra voksne om å være mer muntlig.

Du trenger ikke skamme deg. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du ikke får den støtten du trenger fra voksne. Det kan være ubehagelig og utrygt å øve på og være mer muntlig aktiv, og det kan være godt å få støtte av lærer og de voksne hjemme hvis man skal utfordre seg selv på dette området.

Jeg tror det kan være lurt om du snakker med noen om hva som skal til for at du blir mest mulig trygg i klasserommet. Kanskje du kan avtale med læreren din på forhånd når du skal snakke høyt? Vet læreren din hvordan du har det?

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Se andre tips i vedlagte artikler. Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 19.1.2020

Oppdatert: 19.1.2020