Spørsmål og svar

Har jeg anoreksi, er jeg undervektig nok? Noen sier jeg er normalvektig.

Jente, 17

Hei. Er i behandling i BUP for anoreksi og depresjon. Jeg har vært tvangsinnlagt tidligere. Jeg føler at jeg ikke blir frisk og kommer meg ikke opp i vekt mer, fordi jeg ikke tør. Jeg føler meg ikke syk nok/tynn nok til å ha anoreksi. Man kan jo ikke på en måte føle underernæringen bortsett fra enkelte symptomer da. Jeg veier 45 kg og veide rundt 40 på det laveste. Høyden min er et par cm over 160, og tenker at jeg egt ikke bør gå opp mer selv om de sier at jeg MÅ. Hva skal jeg gjøre? Og hvem skal jeg tro på? Noen sier at jeg er helt normalvektig og at jeg ikke trenger å tro at jeg har anoreksi, men de på Bup sier det er alvorlig osv :( blir sykt deppa av tankene

Svar

Hei

Bup har helt rett i at du må gå opp i vekt. Det er veldig alvorlig og farlig å gå rundt med for lav vekt. Når man har fått anoreksi er det veldig viktig å komme opp i en normal vekt slik at man har mulighet til å bli helt frisk. Undervekt vil fortsette å trigge spiseforstyrrede tanker og gjøre deg deprimert.

Mange med anoreksi har mye tanker i hodet. De kan forklare det som et tankekjør som de blir veldig slitne av. Tankene forteller dem at de ikke skal høre på behandlerne og at de ikke skal gå opp i vekt eller spise det de skal. Slike tanker er veldig slitsomme å ha. Noen har god nytte av å ha funnet seg noen hjelpetanker som hjelper dem til å stoppe tankekjøret.

Eksempler på hjelpetanker kan være: Det er viktig å komme i normalvekt for å få det bedre. Jeg skal stole på behandlerne mine. Selv om jeg har det vanskelig nå så vil jeg få det bedre når jeg kommer nærmere normalvekt. Jeg fortjener å få det bedre.

Hjelpetanker som passer for deg kan du for eksempel utarbeide og skrive ned sammen behandleren din. Du kan ta de frem når du får det vanskelig eller foreldrene dine kan minne deg på dem. 

Det er slitsomt og krever mye av deg å behandles for spiseforstyrrelser. Det er vanlig å tvile. Likevel er det viktig at du fortsetter å spise det du skal og fortelle behandleren din om tvilen din og tankekjøret. Da kan du også få god hjelp. Mange har god nytte av at foreldrene er med i behandlingen for da kan de hjelpe ungdommen sin når det blir vanskelig. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 24.1.2020

Oppdatert: 24.1.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål