Jeg angrer i ettertid på ting jeg har sagt, ofte unødvendige ting. Tips?

Jente, 16

Hei! Jeg er ei jente på 16. Når jeg snakker med folk rundt meg eller vennene mine, kan jeg ofte begynne å angre på ting jeg har sagt, av og til helt unødvendige ting. Jeg begynner å tenke veldig på om det her var dumt og si og at jeg kanskje kommer til å ødlegge for meg selv, eller at det kommer til å skje noe pga jeg fortalte dem det. Kan ta et eksempel, snakket m ei venn og hu begynte å snakke om en gutt som ofte var sur, og da fortalte jeg at jeg kunne kjenne igjen at kjæresten var litt sånn også..og nå har jeg begynt å tenke veldig på om hu kunne sagt det til han eller om det her kommer til å skape noe problemer. Har lagt merke til at jeg har slitet litt med akkurat dette i det siste, at jeg begynner å angre på alt jeg forteller eller snakker med noen om. Altså jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å la være å tenke på det, for kan jo ikke bare slutte å snakke med de rundt meg heller.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt. Og jeg er helt enig med deg: nei, du kan absolutt ikke slutte å snakke med de rundt deg. Dette vil bare gjøre ting verre og det er absolutt ikke lurt å å kutte ut venner med bakgrunn i bekymringstanker. For jeg tenker at det høres ut som det er det du beskriver. Du bekymrer deg for at andre skal bruke det du har sagt imot deg eller at det skal "skje" noe basert på det du har sagt. Det høres ut som det nesten har blitt en slags ond sirkel der du opplever dette ofte og i ulike situasjoner.

Kanskje kan du spørre deg selv hva det er som gjør at dette skremmer deg? Hva er du redd for og hva er det verste som kan skje? Er du redd noen skal bli sint på deg eller er du redd for å miste venner eller hva er det som er verst? Ofte så kan man bli litt mer trygg dersom man prøver ut disse tankerekkene og forsøker å finne ut hva det er man egentlig "rømmer fra". For det høres jo egentlig ut som om det er dine egne tanker du er redd for. Du får en tanke om at noe dumt skal skje basert på det du har sagt og så blir du bekymret basert på disse tankene. Husk at tanker trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre og vi trenger derfor ikke å ilegge dem så mye makt. Du kan lese om hvordan å forholde seg til vanskelige tanker i denne artikkelen. Spesielt kan du øve deg på å se tankene dine utenfra. Når du får en tanke om at "tenk om dette blir brukt mot meg" eller lignende kan du forsøke å se tanken utenfra og si til deg selv noe sånt som: "der kom den tanken igjen, men den trenger jo ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre" heller enn at du lar tanken skremme deg og ødelegge for deg. Slikt kan ta litt tid å endre - men dersom du øver deg så går det nok bedre etterhvert!

Og som sagt: Ikke kutt ut vennene dine eller la bekymringen ta fra deg så viktige deler av livet som det vennskap er. Legger ved noen artikler til deg som er relevante for nettopp det som går på vennskap.

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 2.2.2020

Oppdatert: 2.2.2020