Broren min er forandret, og jeg er redd og bekymret.

Hei

Jeg forstår at du er redd, og lei deg fordi broren din har forandret seg, og ikke vil snakke med dere. Han er voksen nå, men han trenger helt klart støtte og kjærlighet fra familien også. Det skal du fortsette å gi, uten å kanskje få noe tilbake før det har gått lang tid. 

Det høres ut som om han nå får hjelp der han er innlagt. Der er det flinke folk som jobber, og de ivaretar han på best mulig måte. Det må du stole på. Du kan gjerne skrive brev til han, hvis det er vanskelig å snakke. Prøv da å ikke still spørsmål, bare skriv eller tegn hvor glad du er i han, hva du husker dere gjorde av hyggelige ting før, gode minner er alltid positivt å få når man er syk. Ikke skriv noe som gir han skyldfølelse. Bare hyggelige ting, kanskje noe du har opplevd som er fint eller som du vil dele med han. 

Foreldrene dine er nok også bekymret og bruker mye tid på dette nå. Jeg synes du skal ta kontakt med helsesykepleier eller en annen voksen på skolen som du kan snakke med om dine tanker og følelser. Det er viktig for deg å kunne være åpen og ærlig med noen, og akkurat nå er det kanskje best å snakke med en utenfra familien. Helsesykepleier har taushetsplikt. 

Du kan gjerne si til foreldrene dine at du gjør det, eller vise dem dette. 

Her kan du lese mer om depresjon. 

Lykke til, det vil bli bedre, men det kan ta tid. 

Vennlig hilsen helsesykepleier