Jeg sliter med selvmordstanker, hvem kan jeg snakke med?
Jente, 13
Hei, jeg har hat suicidal tanker veldig lenge nå, men jeg tror jeg ikke kunne ha forlatt familien min, jeg elsker dem så høyt. For eksempel tenker jeg at jeg ikke hører til i denne verdenen, at det ikke var meningen at jeg skulle være her. Jeg tenker også på flere måter å dø eller drepe med selv på. Og jeg tenker at jeg skal gjøre det, men jeg klarer det ikke. Det eneste jeg finner trøst i eller jeg føler at forstår meg, er musikk. Hver gang noen spør meg hvordan jeg har det, sier jeg at det går bra og smiler. Og når jeg faktisk sier at det ikke går bra, så sier jeg hva det er til vennene mine, men det ser ikke ut som de bryr seg. Hva skal jeg gjøre? Og hvem er det lurt å snakke med?
Svar
Hei jente 13 år.
Så flink du er til å beskrive hvordan du har det med deg selv.
Mange opplever å kjenne på tanken om å gi slipp på livet, kanskje spesielt i ungdomstiden. Det er mange forandringer i kroppen, men også i hodet. Du kan føle deg sårbar og utenfor, og kan slite med å finne ut ’HVEM ER JEG?’.
Det kan være strevsomme tanker, men de går som oftest over. De aller, aller fleste kommer seg gjennom disse periodene, og mange opplever at de føler seg enda sterkere etter å ha kommet seg gjennom det. Det er ikke bra at du er så ung og kjenner at du ikke vil leve mer. Du skriver ikke hvorfor du har det slik, men det er godt å lese at du føler at du er for glad i din familie til at dette vil skje.
Det som mange ungdom skriver til ung.no er at de føler seg usynlig. Det vil si at de kjenner på en tomhet ved at de ikke føler at de blir sett eller hørt av andre. Du beskriver det godt når du forteller at selv om du prøver å si hva som ikke er helt bra, så føler du at andre ikke bryr seg. Vi vet at det er mange ungdom som ikke vil vise utenpå hvordan de føler seg inni seg. Det vil si at de smiler og ser fornøyde ut også de gangene de ikke føler at de har det bra. Hvis det er mange som spiller litt på samme skuespill så får man en opplevelse av at alle andre har det bra, unntatt meg. Det kan føre til det du beskriver at den dagen man forteller at man ikke har det så bra, så er ikke de rundt deg oppmerksomme nok og gir deg den responsen og støtten du vil ha. Husk også at du er veldig ung, så mange har kanskje ikke helt erfaring med at andre har det vondt inni seg.
Å snakke åpent med hverandre er både viktig og befriende. Det å snakke er til hjelp for å forstå sine egne tanker og få ryddet i dem. Du behøver ikke å starte med det mest alvorlige, men si litt om hva du tenker på, og så kan mer komme etterhvert.
Ved å prate, kan du selv finne ut av de vanskelige tankene og forstå deg selv bedre og de rundt deg kan forstå deg bedre og støtte og hjelpe deg. Det er veldig fint at du har funnet musikk som virker som din medisin, men det er i mange tilfeller ikke nok til å lære seg til å snu de vonde tankene du sliter med.
Jeg vil derfor råde deg til å snakke med helsesykepleier om det som du sliter med inni deg. Helseykepleiere har, som annet helsepersonell, en streng taushetsplikt når det gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger. Det er slik at helsesykepleiere har mange års erfaring med å snakke med ungdom som sliter. Det finnes mange fine metoder du kan lære deg slik at du kan være bedre rustet til å møte de utfordringene du står i. Men, det er vanskelig å gjøre det alene.
Begynn hos helsesykepleier og hvis det skulle vise seg at du trenger mer oppfølging så kan du henvises til BUP eller psykolog. Dette gjøres ikke uten ditt samtykke. Det viktigste er at du får ryddet i følelsene dine slik at du skal få en fin ungdomstid og videre liv.
Legger ved noen artikler du kan lese og håper at svaret er til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen
Helsesykepleier, ung.no.
Besvart: 10.2.2020
Oppdatert: 10.2.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


