Synes det er vanskelig å fortelle foreldrene mine at jeg er veldig trist

Jente, 14

Hei. Jeg føler meg veldig trist noen ganger men vet ikke hvorfor. Og når mamma eller pappa spør meg hvordan jeg egt har det svarer jeg bare «Vet ikke» nesten hver gang. Men egt føler jeg at jeg vet hva det er men vil ikke si det... Og mamma og pappa prøver så veldig hardt for at jeg skal ha det bra og si hvordan jeg har det å sånt. Og når jeg bare sier Vet ikke får jeg så dårlig samvittighet, for jeg føler de fortjener å vite hvordan jeg har det. Men jeg er redd for om de kommer til å gjøre en stor greie ut av noe lite liksom, eller hvordan de kommer til å reagere.... Det er jo utrolig digg å bare få ting ut av systemet liksom, så hvorfor kan jeg ikke bare si hva det er! Da vil jeg jo føle meg mye bedre + mye mindre stressa. Og når de blir lei seg for at jeg ikke vil si det så blir jeg enda mer lei meg.Også klarer jeg bare ikke å rydde opp i alt jeg tenker på. Ååååå

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som du har noen fine foreldre som er opptatt av hvordan du har det, og spør deg om du har det bra. De ønsker nok å få vite hvis du sliter med noe. De fleste foreldre skjønner at det går opp og ned i livet, og vil gjerne være der for barna sine. Det vil nok dine foreldre også. Kanskje de ser at du er lei deg innimellom?

Mange ungdommer synes det er vanskelig å snakke med foreldrene sine om det de sliter med. Samtidig kan de få en enorm støtte og hjelp hvis de først forteller foreldrene sine om hvordan de har det. Foreldrene dine trenger ikke å gjøre noe stort av noe lite. Det viktigste er at du forteller hvordan du har det, og ikke minst forteller at du bare ønsker deres støtte.

Som du selv skriver så er det godt å kunne fortelle noen om hvordan man har det. Ting vokser seg gjerne større når man holder det for seg selv. Hopp ut det og fortell foreldrene dine om det du sliter med. Foreldrene dine vil nok være takknemlig for at du deler med dem, og du vil kunne få støtte og hjelp når du er trist og lei deg.

Hvis du synes det er vanskelig å fortelle kan du for eksempel skrive et brev til de. Da vil de ta opp det som står i brevet og det kan bli lettere å fortelle mer til foreldrene dine.

Uansett så skal du ikke ha dårlig samvittighet hvis du ikke klarer å fortelle. Det viktigste er at du har noen du kan prate med. Andre du kan prate med er sosial lærer på skolen eller helsesykepleier, eller kanskje en nær slektning av deg?

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 16.2.2020

Oppdatert: 16.2.2020