Er ensom, deppa og har ingen venner.

Hei.

Så leit å høre hvordan du har det.

Jeg har ingen fasit på hvordan du kan bli glad igjen. Men jeg leser her at du har det vanskelig med venner, vanskelige hjemme og at du sliter med en del vanskelige tanker og følelser.

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhetsfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket. Vi mennesker har nemlig nedarvet et ganske stort behov for å ha andre rundt oss. Å ha andre rundt seg har rett og slett vært avgjørende for å sikre vår arts overlevelse.

Alle mennesker kan kjenne på ensomhet – det ligger jo i vår natur å reagere dersom vi ikke opplever å ha nok folk rundt oss.

Men behovet vårt for sosial kontakt kan være ulikt, og dette kan også påvirke når eller hvor raskt vi kjenner oss ensomme. Du kjenner sterkt på ensomheten og det er så flott å lese at du ønsker å ta det på alvor.

Det kan være veldig vondt å føle at du ikke har noen å tilbringe tid med. Og selv om det kan være utrolig vanskelig å ta det første steget, er det kanskje akkurat det som hjelper. Tenk på at kanskje du også kan være en venn for noen andre som føler seg alene.

Spør en i klassen om dere skal spise lunsj sammen, ta følge hjem med noen i klassen, spør om noen du har pratet litt med vil bli med på kino eller å finne på noe annet gøy. Bli med når du blir invitert på noe sosialt, selv om det føles skummelt. Du kan også vurdere å begynne på en fritidsaktivitet, der du kanskje kan treffe noen du ikke går på skole med?

Har du en hobby eller interesse som du kan bruke mer tid på? Når man går på en aktivitet så treffer man ofte mennesker med sammen interesser som oss selv.

Har du fortalt hvordan du har det til foreldrene dine og til skolen? De vet helt sikkert om flere som føler seg ensomme og det er mye mulig at det finnes forskjellige aktiviteter og grupper på skolen hvor du kan engasjere deg og treffe andre.

Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller for eksempel helsesykepleier på skolen. Du kan også ta kontakt med med nærmeste helsestasjon for ungdom, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme og er deppa slik du forteller om her. Vis gjerne helsesykepleier på skolen din, helsestasjon og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Det er vanlig at ungdommer krangler en del med sine foreldre i denne tiden av livet. Det er helt normalt og noe som heldigvis bedre seg med tiden. Det kan jeg love deg! Men ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no