Ustabilt familiemiljø. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hei jente 17 år.

Broren din og du er forskjellige. Jeg vet ikke om broren din er eldre eller yngre enn deg. Og det har noe å si for svaret jeg gir deg.

Det første jeg forresten din vil si til deg, er at foreldrene dine og broren din er heldige som har en datter og en søster som du. Du strekker deg langt, forsøker å mekle dem i mellom, og lager ikke selv konflikter for de andre.

Det kan være behagelig for de andre at du er sånn, men nå merker du at det påvirker deg på en måte som det ikke har gjort før. For nå har du av og til begynt å grue deg for å dra hjem, og  da har det gått for langt med konfliktene de andre i mellom. Du blir på en måte hindret i å leve et normalt liv, for normalt sett skal man ikke grue seg til å dra hjem.

Det er godt gjort av deg å beskrive situasjonen din. Noen som lever lenge i en situasjon nesten som din, kan ende med ikke å vite hva som er bra for dem selv, fordi de bare tenker på at de andre skal ha det bra. Men du klarer å forklare hvordan situasjonen påvirker deg negativt, og da vil det være lettere å lete etter løsninger. 

Dersom broren din er eldre enn deg, er han kanskje over 18 år. Han regnes da som en myndig person og kan bestemme over sitt eget liv. Det vil innebære et annet grunnlag for hvordan foreldrene dine skal samarbeide med ham. For strengt tatt så kan de ikke bestemme så mye over ham. Samtidig er det mange foreldre som sier at ungdommene må følge deres regler så lenge de bor hjemme.

Jeg vet ikke om det er når faren din setter grenser for broren din at han sier ulure ting og broren din blir sint? Det beste du kan gjøre er antakeligvis å holde deg unna dem når de krangler. Du verken kan eller skal ordne opp i konflikter mellom voksne mennesker. Og ikke klarer du, på tross av at du sikkert har forsøkt, å få dem til å forandre seg. Det kan de kun selv klare. Og da må de ha lyst til det. Så det viktigste du kan gjøre er å beskytte deg selv mot konfliktene.

Du har mulighet til å ta kontakt med et familievernkontor for å legge frem problemene i familien. Noen familievernkontor tilbyr kurs for folk som blir for sinte. Her kan de lære hvordan de skal kontrollere tankene og følelsene sine, og finne andre utveier enn å bli sinte. Kanskje både din bror og din far hadde hatt godt av å følge et slik kurs. Men igjen, de må ville det selv.

Dersom broren din er yngre enn deg, så er situasjonen litt annerledes. Du skriver at det har vært krevende for foreldrene dine å håndtere broren din. Har broren din alltid hatt det vanskelig? Og er dere i så fall i kontakt med psykiske helsetjenester? Kanskje har broren din og foreldrene dine kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien? I så fall er det her de skal få hjelp. For igjen, det er ikke ditt ansvar å fikse de utfordringene som de andre har i sitt forhold til hverandre.

Dersom broren din ofte er sint, er han det kanskje på skolen også? Da er det skolen sitt ansvar å tilrettelegge slik at broren din kan få den undervisningen han har krav på. 

Det kan hende at foreldrene dine har noen avtaler knyttet til broren din som du ikke er kjent med. Jeg synes allikevel du skal ta opp med foreldrene dine at du har begynt å grue deg til å dra hjem. Det er ikke sikkert de er klar over det, for kanskje har familien på en måte laget seg noen vaner rundt hvordan dere har det. Og innenfor de vanene er det ikke sikkert at foreldrene dine har fått med seg at noe har forandret seg for deg.

Det er viktig for både deg og foreldrene dine å huske at det er de voksne i familien som er mest ansvarlige for at barna har det trygt. Dette gjelder både deg og broren din.

Dersom du vil kan du snakke med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan gi deg flere råd om hvordan dette kan løse seg for deg. Og kanskje kan helsesykepleier hjelpe deg med å kontakte familievernkontoret? Selv om ikke faren og broren din vil gå der, så kan du allikevel invitere foreldrene dine, og kanskje spesielt din far, til å bli med på en samtale hvor du kan få lagt frem hvordan du har det for tiden.

Siden du ikke har pleid å si i fra, og siden du oppfatter deg selv som konfliktsky, så kan det hende de også er mest vant til at du finner deg i mye. Det kan hende foreldrene dine blir overrasket over det de får høre, men hvem vet, kanskje de vil hjelpe deg? Uansett så får du lagt frem dine meninger og følelser, og det er viktig. På familievernkontoret kan du øve deg på hvordan du skal ta det opp med foreldrene dine, og du kan få hjelp til å legge det frem på best mulig måte.

Jeg synes det virker som om du har brukt mye tid og energi på å passe på de andre i familien din. Nå synes jeg det er på tide at du bruker noe av den energien til å ta vare på deg selv.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.