Mye trist fordi at foreldrene mine er skilt. Vanskelig å bo 50/50

Hei

Det du forteller om høres vondt ut! Men også veldig normalt. Det er ikke rart at du er trist når foreldrene dine skilte seg for bare et halvt år siden. Det er også normalt at du i mindre grad klarer å konsentrere deg på skolen når du er trist. Det er slik at når vi får sterke følelser, slik som sorg/tristhet, så blir konsentrasjonen dårligere. Det er fordi at kroppen hører mer på følelsehjernen enn på den delen av hjernen (tankehjernen) som har ansvar for konsentrasjon og oppmerksomhet mot f.eks skolearbeid. Så tankehjernen slutter å virke bra i perioder der man er veldig mye lei seg. Vet læreren din at du har det tøft om dagen? Dersom du sier ifra at du sliter med konsentrasjonen på grunn av at du er mye lei deg etter skilsmissen, håper jeg du vil få tilpasning og støtte. Det kan hjelpe på motivasjonen til å gå på skolen at noen forstår deg der. 

Man kan tenke på det som at du er i sorg nå, over skilsmissen. Og sorg har ulike faser - det er ingen oppskrift på hvor lenge eller hvor sterkt man sørger. Så selv om det ikke er noe mindre trist og vondt av den grunn, kan jeg i alle fall berolige deg med at det altså er helt normalt å være veldig lei seg over skilsmissen, også et halvt år etterpå. Ikke rart at en skilsmisse er en av de tristeste ting som kan skje et barn; hjemmet ditt og foreldrene dine - det som skal være verdens tryggeste ting - blir brutt opp, endret og er ikke lenger det samme.

Du skriver at du noen ganger kan tenke at du bare har lyst til å forsvinne. Da skjønner jeg at følelsene du bærer på er veldig vanskelige. Mange blir fortvilte over å ikke bli kvitt slike følelser. Men kanskje vil du få det litt roligere inni deg om du heller tenker at du kan klare å leve med denne tristheten i deg, som en del av livet og som et slags "arr" du bærer med deg og som noen ganger gjør deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om jeg har det tøft, noen ting har faktisk blitt lettere nå") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg vil bare forsvinne.."). Hva tenker du om dette?

Det viktigste synes jeg, er å snakke om hvordan du har det. Fortell mamma og pappa at du har det vondt, slik at de vet det og kan ta ekstra hensyn til deg nå. Det er ikke sikkert de skjønner hvor tøft det er for deg om dagen, dersom det har vært en periode der det gikk bedre tidligere. Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, de har jo mye å tenke på selv oppi sin nye hverdag, og glemmer at barna deres blir veldig preget av bruddet. Så minn dem på det! Og la dem trøste deg når du gråter eller når du trenger en ekstra klem. Du fortjener all den støtte du kan få. Husk også at mamma og pappa tåler å snakke med deg om bosituasjonen din. De har plikt til å ta hensyn til dine ønsker, når deg gjelder hvor du skal bo. Du må ikke bo 50/50 og det tror jeg foreldrene dine vil forstå om du forteller hvorfor du eventuelt vil endre dagens ordning. Det er mange ting å ta hensyn til for deg i et slikt valg: Venner, miljø, huset, rommet ditt, skoleveien, hvordan du har det med foreldrene dine, etc. Du har lov å si dine meninger og jeg tror mamma og pappa vet at du er like glad i dem begge selv om du velger å bo mest hos den ene. Slike ting kan være vanskelige å snakke om for man er kanskje redd for å såre den ene forelderen sin. Men husk at det er ikke din feil at foreldrene dine skilte seg. Og de er begge inni hjertet ditt, selv om de har gått hver sin vei.

Kanskje vil du også ha nytte av å snakke med noen andre, litt mer "nøytrale", om det du føler?  Hvem i familien din eller hvem av vennene dine tror du, er det som ville forstått deg best, og som kunne gitt deg støtte? Kjenner du noen andre som også har skilte foreldre, som kan være gode å snakke med? Prat med dem om hvordan du har det! Bare når man snakker ut og setter ord på vanskelige følelser, kan de bearbeides! Og man skal heller ikke undervurdere støtten fra en venn som har opplevd noe lignende og som kan gi gode tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de hadde det som verst.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så ikke gi opp! Som en start kan du lese denne artikkelen, her har vi samlet tips og erfaringer fra andre unge som har opplevd skilsmisse.

Jeg legger også ved et par andre artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten