Hva skal jeg gjøre for å komme over skilsmissen? Jente 13

Hei!

Det du forteller om høres vondt ut! Men også veldig normalt. Det er ikke rart at du fortsatt er trist over at foreldrene dine skilte seg, selv om det har gått tre år. Mange barn og unge med skilte foreldre har det som deg - de bærer med seg denne sorgen gjennom hele livet. Sorg har ulike faser og vil være sterkere og svakere på ulike tidspunkt. Men den er der, og den kan blusse opp, f.eks ved synet av andre lykkelige familier som minner en om hva en savner.

Du spør hva du skal gjøre for å komme over dette. Jeg lurer på om du kanskje kan få litt bedre inni deg om du heller tenker at du kan klare å leve med denne sorgen, som en del av livet og som et slags "arr" du bærer med deg og som noen ganger gjør deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om jeg har det tøft, noen ting har faktisk blitt lettere nå") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg savner at vi hadde det koselig alle sammen."). Hva tenker du om dette?

Jeg skjønner godt at du syns det er ubehagelig å si ifra til foreldrene dine hvordan du har det nå. Men det er egentlig ganske viktig at de vet det. Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, de har jo mye å tenke på selv oppi sin nye hverdag, og glemmer at barna deres blir veldig preget av bruddet, selv etter flere år. Så minn dem på det! Og la dem trøste deg når du gråter eller når du trenger en ekstra klem.

Husk også at foreldre tåler mer enn man tror, så jeg tror ikke du trenger å være redd for at de skal bli lei seg. Det er jo egentlig ikke farlig å bli lei seg. Og hvis de blir det så klarer de nok helt sikkert å håndtere følelsene sine selv, som voksne. Jeg tror de syns det ville være verre om de får vite at du har vært lei deg uten å si noe om det til dem. Ta sjansen! Blir det for vanskelig så kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på og kjenner godt, og be om hjelp fra denne voksne til å si ifra til foreldrene dine? Det kan være en annen i familien eller f.eks læreren din eller helsesykepleier på skolen.

Du skriver at du hater å flytte rundt hver uke. Jeg tenker da at du kanskje ikke må gjøre det? Du trenger ikke bo 50/50, det finnes andre løsninger og. Det tror jeg foreldrene dine vil forstå om du forteller hvorfor du eventuelt vil endre dagens ordning. De argumentene du kommer med her er veldig forståelige. Du har lov å si dine meninger og jeg tror mamma og pappa vet at du er like glad i dem begge selv om du velger å bo mest hos den ene. Slike ting kan være vanskelige å snakke om for man er kanskje redd for å såre den ene forelderen sin. Men husk at det er ikke din feil at foreldrene dine skilte seg. Og de er begge inni hjertet ditt, selv om de har gått hver sin vei.

Du skriver at alle de andre vennene dine har foreldre som er sammen. Men vi vet at mange ungdommer har skilte foreldre. Kjenner du noen som helst andre som har opplevd skilsmisse? Da bør du snakke med dem! Støtten fra en som har opplevd noe lignende kan være god å få. Du kan få tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de hadde det som verst.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så ikke gi opp! Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no