Foreldre skilte seg for to år siden, det var vanskelig for meg. Normalt?

Hei du.

Det er helt normalt at du fortsatt syns ting er vanskelig, og kjenner på alle disse sterke følelsene knyttet til dine foreldres skilsmisse. Mange barn og unge med skilte foreldre har det som deg, de merker at de fortsetter å sørge og savne, selv om hverdagen er tilbake. Sorg går i faser og vil være sterkere og svakere på ulike tidspunkt. Og sorgen kan skape frustrasjon og sinne over det som ikke ble sånn man hadde ønsket, eller over å ikke bli sett og forstått for at man har det vanskelig.

Du spør om råd. Det første jeg tenker er at du kanskje kan få litt bedre inni deg om du rett og slett lar deg selv få lov til å være både lei deg, sint og frustrert, istedenfor å tenke at du ikke bør ha slike følelser? Du kan tenke på det som en del av livet og som et slags "arr" du bærer med deg. Et arr som noen ganger gjør deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om foreldrene mine er skilt, noen ting har faktisk blitt lettere nå") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg savner at vi alle bodde sammen.").

Videre, syns jeg du skal si helt ærlig og åpent til foreldrene dine (evt bare den av dem som du har best kontakt med nå) at du fortsatt syns det er vanskelig at de skilte seg. Det er viktig at de vet det. Det er ikke sytete eller klagete, det er rett og slett en god måte å ta vare på seg selv på!

Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, og akkurat nå er ikke dine foreldre det, skriver du. De har mye å tenke på selv og glemmer at du som er barnet deres er veldig preget av bruddet, selv etter at det har gått tid. Så minn dem på det! Og la dem trøste deg om du blir lei deg.

Tenk også etter om det er ting du har lyst til å gjøre, eller noen måter du ønsker å leve livet ditt på nå som du har to hjem, som du kan fortelle om til foreldrene dine. Det hjelper å si ifra hvordan man vil ha det. De fleste foreldre er samarbeidsvillige og vil gjøre mye for at barna deres skal ha de bra. Men da må du være ærlig om hva du vil og trenger. Det kan handle om bo-situasjonen, om hvor mye kontakt du vil ha med mammas nye kjæreste, eller hvilke ting det er viktig for deg at foreldrene dine fortsetter å samarbeide om i hverdagen din.

Hvis du syns det blir for vanskelig å si ifra til foreldrene dine at du kjenner deg lei deg og frustrert, så kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på og kjenner godt, og be om hjelp fra denne voksne til å si ifra til foreldrene dine? Det kan være en annen i familien, læreren din eller helsesykepleier på skolen. Husk at helsesykepleier er en fagperson med taushetsplikt som er vant til å snakke om familieproblemer og følelser.

Ellers, er det jo sånn at mange ungdommer har skilte foreldre. Kjenner du noen som helst andre som har opplevd skilsmisse? Et godt tips da er at du snakker med en av dem! Støtten fra en som har opplevd noe lignende kan være god å få. Du kan få tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de hadde det vondt. Ved å dele med andre det man er lei seg for, føles det ofte lettere etterpå.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så ikke blir fortvilet selv om du er nedfor nå! Det er som sagt en normal reaksjon på en vanskelig situasjon. Det at du har sterke følelser forteller jo bare at du bryr deg om familien din og at du er glad i dem.

Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no