Mamma og pappa skal bli skilt.

Hei!

Så leit å høre at foreldrene dine skal bli skilt. Du skriver at dette kanskje var til det beste, men likevel er det jo ikke rart at du blir trist og at du gråter av situasjonen, eller at du kan kjenne deg liten. En skilsmisse endrer på alt i en familie og det gjør situasjonen utrygg. Det tar tid å bli vant til alt det nye (selv om noe av det er bra), og det tar tid å sørge over det som ble annerledes.

Du spør hvordan du kan klare å tenke på andre ting og bli fort vant til det nye. Det første jeg vil si da, er at jeg tror du kanskje kan få litt bedre inni deg om du ser det som helt normalt å tenke mye på det vonde som akkurat har skjedd. Det er sånn kroppen vår bearbeider ting. Kan du forsøke å bare leve litt med de vanskelige følelsene akkurat nå, uten å prøve å ta de vekk.

Etter hvert kan du tenke på skilsmissen mellom foreldrene dine som en del av livet og som et slags "arr" du bærer med deg og som nok noen ganger vil gjøre deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om jeg har det tøft, noen ting har faktisk blitt lettere nå, vi har et finere hus") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg savner at vi hadde det koselig alle sammen som en hel familie."). Hva tenker du om dette? Det vil jo ikke få deg til å glemme nødvendigvis, men det kan få deg til å akseptere situasjonen og gå videre. Man må rett og slett la seg selv få være både lei seg, sint, redd, føle seg liten (eller ha andre følelser), i lang stund etter en skilsmisse, før man kan klare å bli vant til det nye.

Og man må være lei seg sammen med de andre! Så det kan derfor hjelpe om du forteller foreldrene dine (eller en av dem, den det er lettest å snakke med) hvordan du føler deg. Det er egentlig ganske viktig at de vet det. Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, de har jo mye å tenke på selv hvis de skal bli skilt nå. De kan glemme at barna deres er lei seg de og. Så minn dem på det! Og la dem trøste deg når du gråter eller når du trenger en ekstra klem. Spør dem i tillegg om alt du lurer på når det gjelder det praktiske, f.eks. med huset eller hvordan dere skal gjøre det med bo-situasjonen.

Husk at du har lov å si dine meninger om ting som hvor mye du skal bo hos hver, hvordan du vil ha det på rommet ditt, eller hvordan du vil gjøre det i ferier. Foreldrene dine vet helt sikkert at du er like glad i dem begge selv om du f.eks velger å feire jul hos en, eller bo mest hos en annen i hverdagen. Slike ting kan være vanskelige å snakke om for man er kanskje redd for å såre den ene forelderen sin. Men husk at det er ikke din feil at foreldrene dine skal skille seg. Og de er begge inni hjertet ditt, selv om de skal gå hver sin vei.

Det er mange barn og unge har skilte foreldre. Kjenner du noen som helst andre som har opplevd skilsmisse? Da bør du også snakke med dem! Støtten fra en som har opplevd noe lignende kan være god å få. I tillegg er det lettere å tenke på helt andre ting når man er sammen med venner. Det kan være godt med "pauser" fra tankene om skilsmissen.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Og de vanskelige følelsene vil roe seg ned. Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det går bra med hele familien din i tiden fremover.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no