Foreldrene har vært skilt lenge men når jeg tenker på det blir jeg lei meg

Hei!

Det er forståelig at du fortsatt er veldig lei deg for skilsmissen. Kanskje er det ikke det at foreldrene dine skilte seg den gangen som er trist, for det husker du jo ikke så mye av, men heller at det triste er å ikke ha foreldre som er sammen? Mange barn og unge med skilte foreldre har det som deg - de bærer med seg sorgen hele livet, over å ha en familie som er splittet opp.

Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre, at du er redd for å gjøre foreldrene dine lei seg om du snakker med dem. Det første jeg vil si til deg da, er at voksne tåler mer enn man tror, så jeg tror ikke du trenger å være redd for dette. Og, det er jo egentlig ikke farlig å bli lei seg. Hvis foreldrene dine blir reagerer med følelser når du sier noe til dem så kan du betrygge deg selv med at de helt sikkert klarer å håndtere følelsene sine selv, som voksne.

Jeg tror foreldrene dine blir glade for at du deler følelsene og tankene dine om skilsmissen med dem. De ville nok synes det var verre å få vite at du har vært lei deg uten å si noe om det. Så ta sjansen! Det beste som kan skje er at dere får en god samtale, kommer nærmere hverandre, og de vet mer om hva du trenger for å ha det bra selv om de er skilt. Jo mer de vet, jo mer kan de legge til rette for en god hverdag for deg, og jo bedre får de støttet og trøstet deg. Det er jo deres oppgave som foreldre<3

Blir det for vanskelig så kan du kanskje ta en prat med en annen du stoler på og kjenner godt, og "øve deg" litt på å snakke om selve temaet. Det kan være en annen i familien eller en god venn. Om noen du vet om som er nær deg også har opplevd skilsmisse, så snakk med den personen! Støtten fra en venn som har opplevd noe lignende kan være god å få. Du kan få tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de var lei seg, og hvordan de snakker med sine foreldre om saken.

Videre, lurer jeg på om du kanskje kan få litt bedre inni deg om du heller tenker at du kan klare å leve med det å være lei deg, som en del av livet og at skilsmissen er et slags "arr" du bærer med deg. De fleste mennesker får noen sånne "arr" i løpet av livet. For noen er det skilsmisse, for andre er det andre ting.

Og husk at det er ikke din feil at foreldrene dine skilte seg. Dette kunne du ikke gjøre noe med. Og de kan begge få være inni hjertet ditt, selv om de har gått hver sin vei.

Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no