Det er fortsatt tungt etter skilsmissen. Hvordan være mindre deprimert?

Hei!

Det er ikke rart i det hele tatt at du fortsatt har det tungt etter at foreldrene dine skilte seg. Det skjedde jo i juli. Det er jo bare et halvt år siden! Mange barn og unge med skilte foreldre har det som deg, de merker at de fortsetter å sørge selv om hverdagen er tilbake og alle virker som gode venner. Sorg har ulike faser og vil være sterkere og svakere på ulike tidspunkt. Men den er der, og den kan blusse opp, for eksempel i julen.

Du spør hva du skal gjøre for å være mindre deprimert. Jeg lurer på om du kanskje kan få litt bedre inni deg om du heller kan klare å leve med de vanskelige følelsene du kjenner på, istedenfor å tenke at du ikke bør ha dem? Du kan tenke på det som en del av livet og som et slags "arr" du bærer med deg. Et arr som noen ganger gjør deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om jeg har det tøft, noen ting har faktisk blitt lettere nå") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg savner at vi alle bodde sammen."). Hva tenker du om det?

Et annet tips er at du forteller til foreldrene dine at du kan kjenne deg deprimert over at de skilte seg. Det er viktig at de vet det. Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, de har jo mye å tenke på selv oppi sin nye hverdag, og glemmer at barna deres blir veldig preget av bruddet, selv etter at det har gått litt tid. Så minn dem på det! Og la dem trøste deg om du blir lei deg. Det kan hende at de kan forklare deg ting eller samarbeide med deg når det gjelder det nye livet med to hjem, som gjør det lettere å være deg.

Tenk også etter om det er ting du har lyst til å gjøre, eller noen måter du ønsker å leve livet ditt på nå som du har to hjem, som du kan fortelle om til foreldrene dine. Det hjelper å si ifra hvordan man vil ha det. De fleste foreldre er samarbeidsvillige og vil gjøre mye for at barna deres skal ha de bra i den nye tilværelsen. Men da må du være ærlig om hva du vil og trenger.

Hvis du syns det blir for vanskelig å si ifra til foreldrene dine at du kjenner deg deprimert så kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på og kjenner godt, og be om hjelp fra denne voksne til å si ifra til foreldrene dine? Det kan være en annen i familien, læreren din eller helsesykepleier på skolen.

Ellers, er det jo sånn at mange ungdommer har skilte foreldre. Kjenner du noen som helst andre som har opplevd skilsmisse? Et godt tips da er at du snakker med en av dem! Støtten fra en som har opplevd noe lignende kan være god å få. Du kan få tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de hadde det vondt. Ved å dele med andre det man er lei seg for, føles det ofte lettere etterpå.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så ikke blir fortvilet selv om du er deprimert nå. Det er som sagt en normal reaksjon og det forteller jo bare at du bryr deg om familien din og at du er glad i dem. Det er følelsene dine som nå forteller deg det. 

Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no