Hvorfor må det være så vanskelig med skilsmisse? Gutt 13

Hei!

Jeg kan godt forstå at du syns skilsmisse er noe ordentlig dritt. Det er ikke rart at det er vanskelig, det er jo som om det tryggeste man har i livet sitt (familien som er sammen) går i stykker, og man må begynne på nytt. I tillegg må man kanskje takle foreldre som er triste eller som plutselig har begynt å krangle med hverandre. Man kan ha få mye dårligere råd, eller man må kanskje flytte. Man kan bli bekymra og lei seg og sint av å oppleve skilsmisse, det er helt vanlige følelser som kommer med.

Så, skilsmisse er rett og slett noe av det vondeste man kan oppleve i en familie. Nå vet jeg ikke hvordan du har det og hvilke følelser du kjenner mest på. Men jeg lurer likevel på om du kan få litt bedre om du tenker at du kan klare å leve med de følelsene du har inni deg nå, selv om det er vondt. Som om skilsmissen er et slags "arr" du bærer med deg og som noen ganger gjør deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om jeg har hatt det drit, noen ting har faktisk blitt lettere nå") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg savner at vi var sammen alle sammen"). Hva tenker du om det?

Kanskje er det vanskelig å si ifra til foreldrene dine hvordan du har det. Men det er egentlig ganske viktig at de vet det. Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, de har jo mye å tenke på selv, når de har gjennomgått en skilsmisse. De kan glemme at barna deres blir veldig preget av det. Så minn dem på det! Og la dem trøste deg om du blir lei deg eller sint eller frustrert.

Husk også at foreldre tåler mer enn man tror, så det går helt fint å si at man har det vanskelig til dem. De klarer nok helt sikkert å håndtere følelsene sine samtidig som de hjelper deg. Jeg tror de syns det ville være verre om de får vite at du har hatt det skikkelig vanskelig uten å si noe om det til dem. Ta sjansen!

Blir det for vanskelig å snakke med foreldrene dine så kan du kanskje snakke med en annen voksen du stoler på og kjenner godt, og be om hjelp fra denne voksne til å si ifra til foreldrene dine. Det kan være en annen i familien eller f.eks læreren din eller helsesykepleier på skolen.

Jeg håper også du kan huske på at det er ikke din feil at foreldrene dine skilte seg. Og de er begge inni hjertet ditt, selv om de har gått hver sin vei.

Vi vet også at mange ungdommer har skilte foreldre. Kjenner du noen som helst andre som har opplevd skilsmisse? Da bør du snakke med dem! Støtten fra en som har opplevd noe lignende kan være god å få. Du kan få tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de hadde det som verst.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så hold ut selv om ting er vanskelig og dritt nå! Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no