Jeg føler jeg har mistet vennen min, og vil bare dø
Jente, 13
jeg og vennen min har blitt mobba nok så lenge, jeg har alltid tenkt at det har gått fint fordi jeg liksom har hun vennen min, men plutselig nå for ikke så lenge siden tror jeg at jeg har mistet henne, fordi hun vil ikke vær med meg. etter det er jeg lei meg hele veien å ser ingenting lys her i verden, jeg selvskader og vurderer å ta livet mitt, og jeg klarte det nesten den ene gangen, vi skal snart begynne på us og jeg og hun ENE vennen min hadde avtalt å skrive hverandre men nå har jeg ingen å skrive, jeg har heller ingen å snakke med når ting er dumt. jeg griner hver dag, å jeg har bare så lyst å ta livet mitt fordi jeg gidder ikke mer av dette, men så har eg jo og veldig lyst å bli venn med henne igjen.. jeg vet ikke hva jeg skal gjør :( burde jeg bare dø? jeg ser jo ikke mening med livet lengre, den vennen jeg mista var den eneste som kunne gjøre meg glad, hun eneste som kunne lyse opp hverdagen min, og vi hadde det alltid kjekt sammen, nå er bare alt helt dumt, plis hjelp :(
Svar
Hei!
Det er leit å lese at du har det så vanskelig nå. Jeg forstår at det er vondt å oppleve at du ikke har det samme forholdet til venninnen din som du har hatt tidligere.
Du har opplevd vonde ting en stund. Det å bli mobbet over tid gjør noe med en. Det er ikke bare lett å takle livet og hverdagen da.
Det er noen som opplever at vennskapet med andre endrer seg i ungdomstiden. Det kan være mange årsaker til det, men det er ofte vondt. Det er ikke sikkert det handler om at den ene ikke liker den andre, men det kan være ting som at man ikke lenger føler man har de samme interessene eller har blitt mer forskjellige som personer.
Har du spurt venninnen din rett ut om hvorfor hun ikke vil være sammen med deg lenger? Eller undersøkt om det faktisk er slik at hun ikke vil være sammen med deg? Noen ganger kan man ha tanker om at andre ikke liker en eller lignende, men så er det ikke sannheten. Hvis vi ikke har det bra er det lettere å tenke negative tanker om at andre ikke liker oss.
Jeg tenker at det er veldig viktig at du snakker med noen om alle tankene dine nå. Du må få snakket med noen om mobbingen, om selvskadingen og de vonde følelsene og tankene. Jeg forstår at det kan være skummelt og vanskelig å tenke på at man skal si det til noen, men det å sette ord på vonde ting kan ofte gjøre at man får det bedre.
Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Helsesykepleier har taushetsplikt.
Jeg håper dette var til hjelp for deg!
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 28.2.2020
Oppdatert: 28.2.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


