Trives ikke hjemme, det er som å bo i et diktatur

Hei

Det høres ikke godt ut for deg å bo hjemme nå! Du forteller at du ikke opplever å få respekt og at du ikke kan si meningene dine fordi pappa mener at alt skal være slik han vil. Du bruker sterke ord for å beskrive hvor ille dette er - du føler deg som en slave og det er som å leve i et diktatur! Jeg skulle ønske faren din skjønte at måten han behandler deg på ikke er bra for deg. 

Men når det er sagt - det er selvsagt ikke uvanlig at foreldre og ungdom har konflikter og mener forskjellige ting om hvordan man bør ha det hjemme. Når barn blir ungdom har de mer behov for selvstendighet. De vil sette sine egne grenser og dermed går de oftere i mot det foreldrene vil. Det kan provosere mange foreldre. Da kan de gjerne forstå dette som dårlig oppførsel eller at man som ungdom er respektløs og hensynsløs. Da er det lett å begynne å kjefte, bli sint eller lage flere regler og vise mer makt, slik faren din gjør. Tror du noen av disse forklaringene kan stemme med hvordan det er mellom dere hjemme? Uansett om det er en forklaring på situasjonen betyr det ikke at det er greit å oppføre seg slik du forteller at din far gjør. Hvis dere fortsetter slik mister dere muligheten til viktig kontakt.

For å hjelpe deg selv og faren din i den situasjonen dere nå er i, anbefaler jeg deg å lese denne fine artikkelen vi har laget på ung. Den handler om hvordan du kan gå frem for å få det bedre når det er vanskelig å bo hjemme.

Jeg håper og tror at faren din hadde forstått hvordan du opplever han, og dermed sett ansvaret sitt - dersom du fortalte han hvordan du føler det. Det hjelper å snakke sammen i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det blir krangling. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre? I sofaen på kvelden? I bilen? Rundt middagsbordet?

Hvis du finner en passende anledning kan du si til pappa at du føler du ikke blir respektert og ikke hørt på av han. Det er lurt at du kommer med konkrete eksempler på når/hvordan du kan oppleve dette, slik at pappa kan forstå hva du mener. Si at du ønsker deg at dere begge snakker roligere til hverandre og at pappa også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Hvis du klarer å si noe om dette uten å kjefte på pappa har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre.

Men hvis det bare blir verre ved at  pappa ikke hører eller bare blir mer og mer "diktator" må du ta kontakt med noen andre voksne for å få hjelp. Du kan f.eks kontakte barnevernet. De kan hjelpe deg å se på ulike typer hjelp dere som familie kan trenge. De kan snakke med faren din slik at han kan få støtte til å være en trygg og god forelder for deg. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til, jeg håper du får det bedre hjemme snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten