Føler at foreldrene mine liker tvillingsøsteren min bedre enn meg

Hei

Det høres ikke ut som det er noe greit hjemme hos deg om dagen. Du forteller at du føler deg forskjellsbehandlet og uelsket. Jeg forstår at du har det tungt! Det er fint å lese at det ikke er sånn hele tiden, at det også er bra stunder i familien din. Likevel tenker jeg at det er lurt å gjøre noe med problemet nå, så de vonde følelsene du har inni deg ikke blir større og større. 

Det er selvsagt ikke uvanlig at foreldre og ungdom har konflikter. Når barn blir ungdom har de mer behov for selvstendighet. Dermed går de oftere i mot det foreldrene vil. For eksempel, de vil ikke gjøre det arbeidet de blir satt til og føler at foreldre kontrollerer dem alt for mye. I tillegg er hjernen til en ungdom i en vanvittig utvikling og som følge av det kan man i ungdomstiden få veldig sterke følelser som det er vanskelig å holde kontroll på. Så man blir f.eks sint, såra og lei seg mye lettere når man er ungdom. Dette kan gjerne foreldre forstå som dårlig oppførsel. Og så er det kort vei til en krangel. Tror du noen av disse forklaringene kan stemme med hvordan det er mellom dere hjemme?

Du skriver at dere begynner å krangle når du egentlig prøver å fortelle at du føler deg uelsket. Da får jeg tanker om at det er måten dere krangler og snakker sammen på, som ødelegger. Og som gjør at dere ikke klarer å høre på hverandre. Har du tenkt litt over hvordan du får sagt ifra til foreldrene dine om det du syns er vanskelig? Du sier at du lett begynner å gråte. Og at du kan si ting som at du hater dem. Selv om det er lett at sånne kommentarer tyter ut når man blir opprørt, er det nok ikke det beste utgangspunktet for en god prat. Og kanskje mener du heller ikke at du hater dem? Det høres mer ut som du hater situasjonen dere kan komme i som familie, og at du hater følelsen av å være uelsket? Da er det viktig at det er det du får sagt noe om!

Ofte, når man har blitt såra er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma og pappa). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "dere bryr dere jo aldri om meg, dere bare bruker meg..." eller "jeg vet at dere liker søsteren min bedre enn meg, det ser jeg. Jeg hater dere!!". Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå. For eksempel: "Noen ganger kan jeg føle meg utenfor og mindre verdt, for det virker som for meg, at dere alltid setter meg til å gjøre arbeid men aldri søsteren min. Da føler jeg meg uelsket, og jeg tenker ofte at dere er mer glad i søsteren min enn i meg. Jeg føler at det ikke er helt plass til meg i denne familien og det er vondt. Jeg skulle ønske dere viste meg mer oppmerksomhet for jeg savner det". Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer i familien.

Du kan også si hva du vil at foreldrene dine skal gjøre annerledes. Kan du si noe mer om hva du skulle ønske de gjorde istedenfor, og hvordan? Kunne det for eksempel hjelpe at du og en av foreldrene dine innimellom gjorde ting bare dere to, uten tvillingsøsteren din? Andre ting du kommer på som kunne hjelpe deg å føle deg bedre i familien? Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Jeg har også funnet frem noen artikler til deg som handler om det du tar opp. Jeg håper du vil få nytte av å lese dem også, de ligger under svaret mitt her. Jeg ønsker deg alt godt videre. Håper foreldrene dine vil høre på deg om du får tatt en ny prat med dem.

Lykke til!!

Vennlig hilsen familieterapeuten