Får selvmordstanker, har det forjævlig på skolen, lærere og andre ler!

Gutt, 16

Hei, Eg får selvmordtanker av tanke på skole og det er noen grunner til.. Eg føle meg ikkje trygg eller noe med og snakke med folk om følelsene mine, eg har det egentlig for jævligt. Eg blir flau av og snakke om følelsene mine men vil gjerne dele dei med ung.no Eg blir mobbet av klassekameratene og Kontaktlæreren min hele tiden, vis eg gjer noe feil i klassen, så ler dei egentlig bare av meg. Og ein gang når eg gjor ein feil, så sier læraren til heile klassen og fortelle heile den historien om den feilen eg gjorde og begynne og le av det, han sier det til alle klasse flere ganger og eg føle meg egentlig ganske dårlig. Prøve alt eg kan og gjera noe i timene med eg sitte der og ikkje følge med i undervisningen og får anmerkning eller fravær for og ikkje delta i undervisningen når eg føle meg egnt ganske så søppel og vil egnt stikke av og aldri komme tilbake eller ta mitt eget liv for at det gjer det egentlig bare betre for meg. Har prøve og snakke med sosialrådgivere men dei hjelper ikke

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, gutt på 16 år!

Dette høres ikke greit ut. De andre i klassen og læreren har ikke lov til å behandle deg slik. Det skal være trygt å gå på skolen og det er ikke OK dersom det stemmer at de ler av deg med vilje når du gjør feil. Dersom ikke sosiallærer tar dette på alvor kan du snakke med rektor. Det er viktig at denne atferden tar slutt slik at du kan ha det greit på skolen. Det har du rett til!

Når du skriver at du tenker på å ta ditt eget liv blir jeg bekymret for deg. Det er veldig viktig at du ikke gjør dette. Det høres ut som du prøver å komme deg unna en vanskelig situasjon. Det å ta sitt liv er endelig og det er ikke det samme som å ønske å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Det jeg ser for meg at du trenger er at du får det bedre i hverdagen din slik at ikke hverdagen blir så vanskelig å takle.

Selv om du beskriver at du blir flau over å snakke om følelsene dine er det nok lurt å gjøre det likevel. Veldig mange synes dette er vanskelig, flaut, skummelt og rart i begynnelsen - men det er også veldig vanlig å synes at det går bedre etterhvert. Det er nok lurt å ta kontakt med noen som er vant til å snakke om følelser og vanskelige ting. Dette kan være helsesykepleier på skolen (kanskje det ikke er åpent nå, men det vil jo åpne ettersom hverdagen stabiliserer seg litt mer) eller Helsestasjon for ungdom.

Det du kan gjøre når du venter nå er å sette ord på følelser og tanker skriftlig for å "øve deg". Det finnes gode forum og mange som ønsker å hjelpe. Du kan både skrive med/til Si det med ord eller Kors på halsen. Kanskje er det lettere skriftlig i første omgang ettersom du gruer deg sånn for å ta kontakt face-to-face. Du skrev jo til oss i ung.no - og det er en god start!

Ønsker deg alt godt. Kanskje foreldrene dine kan hjelpe deg med å si fra til skolen om hvordan du har det der. Det er som sagt IKKE greit dersom lærere og klassekamerater ler av deg på den måten du beskriver.

Ta vare på deg selv!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 17.3.2020

Oppdatert: 17.3.2020