Jeg har ingen å snakke med. Hjelp!

Jente, 16

Jeg har ingen å snakke med, hjelp! Jeg har prøvd å snakke med helsesøster, rådgiver, lærereren, barnevernet og fosterforeldrene min, men ingen lytter eller forstår. Jeg har prøvd å snakke med dere her på ung.no og kirkens SOS, men dere sier bare at jeg må snakke med en venn eller noen i familien og at jeg kan prøve å snakke med de jeg har prøvd å snakke med før. Jeg har prøvd flere ganger å det hjelper bare ikke. Jeg stoler ikke på noen av dem. Spørsmålet mitt er bare hva er det jeg skal gjøre, jeg holder på å dø her, jeg klarer ikke mer. Må ha noen som forstår meg som ikke er personer på nett som jeg ikke kjenner eller ikke vet hvem er. Svar fort, håper på et bra svar. Hilsen en jente som er lei livet

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Takk for at du kan si til oss hvor alene du er med det som er vondt. Jeg forstår at du er fortvilet og at det vanskelig for deg å stole på noen.

Jeg syns du har gjort mange gode forsøk på prate med noen om hvordan du har det. Vet du hva som gjør at du føler det ikke hjelper? Hva trenger du? Dette kan være lurt å tenke gjennom på forhånd.

Du sier du strever med å stole på noen. Det har du helt sikkert gode grunner til. Tillit er vanskelig og det tar tid før man kan stole på noen.

Mange som strever med tillit har negative erfaringer som gjør at man har vanskelig for å stole på noen igjen. Da er det mange som heller går med alle sine tanker og følelser.

Mange er redde for å ikke bli tatt på alvor eller forstått. Vet du hva du er redd for?

Jeg vil råde deg til å lage deg en dagbok som bare er din hvor du kan skrive ned alle dine tanker og følelser. På denne måten får du sortert i det du bærer på. Kanskje boken kan være noe du kan gi videre til helsesykepleier eller andre etter hvert -når du er klar for det.

Det er slik at de som er rundt oss ikke vet hvordan vi har det inni oss. De kan gjette og de kan lese vårt kroppsspråk for å få en forståelse av oss. Dersom vi sier at alt er bra og vi smiler så stoler nok de fleste på dette.

Noen ganger vet vi ikke selv hva som er vanskelig eller hvordan vi har det. Da kan det være fint at noen spør. Da må vi si at vi vil at noen skal spørre oss. På denne måten kan vi få hjelp og vi kan opparbeide en tillit. Det går an å få nye erfaringer og å kunne stole på noen igjen!

Mitt beste råd til deg er å si til de du snakker med at du er utrygg og at du strever med tillit. Det kan være et godt utgangspunkt for å få det bedre. Forsøk og tenk gjennom hvordan en person du kan stole på skal være.

Det er jo også slik at det er unntakstilstander nå og de fleste samtaler foregår via nettet eller telefon. Jeg vil sterkt oppfordre deg til å våge på å ta sjansen selv om du syns det er vanskelig. Det er hjelp å få og du trenger ikke gå med alt helt alene!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 29.3.2020

Oppdatert: 29.3.2020