Jeg blir hjemsøkt av en dukke

Jente, 13

Jeg har lenge tenkt på noe jeg drømte da jeg va oss besteforeldrene mine. Besteforeldrene mine bor i et hjemsøkt hus. Det vet alle. Da jeg så vit kunne snakke våknet jeg på samme tidspongt om natten og ropte mann foran sengen. Men det sto ingen der. I drømmen hva jeg hjemme. Huset va litt aneledes. Og jeg tror det er fordi jeg har flyttet flere ganger i løp av livet. Jeg ble hjemsøkt. Av ei dokke som ligna en nøtteknekker. Hele klassen va der. Og putselig i hagen med bestemor og mamma. Da denne dukken ga meg et glis. Som i dag et år senere gir meg frysninger når jeg tenker på. Da jeg våknet. Satt jeg fast jeg kunne ikke røre meg. Det va skumel og jeg gråt. Det va som hjernen våknet før kroppen. Jeg er i det samme rommet nå. Og jeg kan fortsatt føle en ekel følese. Fra hjørnet over sengen min. For da jeg endelig kunne røre meg så sprang jeg ut av rommet. Jeg vet dokken er i hjørnet i rommet selv om jeg ikke kan se den. Den hjemsøker meg. Og jeg klarer ikke stoppe det. Plis hjelp meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Uff det må være skremmende å ha slike opplevelser som du opplever at du ikke kan kontrollere.

Det kan være ulike forklaringer på det du opplever og det er vanskelig å svare sikkert på hva som kan hjelpe deg. Jeg synes du skal snakke med en voksen om dette. Få hjelp til å vurdere hva som skjer og hvordan man kan ta bort det som oppleves skremmende.

Snakk eventuelt med helsesykepleier på skolen eller de voksne hjemme om dette.

Har situasjonen på noen måte blitt farlig noen gang når du har blitt hjemsøkt? Har det skjedd noen gang når andre var sammen med deg? Kanskje du kan prøve å få til at andre opplever det som skjer sammen med deg?

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 1.4.2020

Oppdatert: 1.4.2020