Jeg er ikke sikker på om jeg sliter med sosial angst

Jente, 13

Hei. Jeg er ikke sikker på om jeg sliter med sosial angst eller sjenanse. Jeg hater og være rundt mennesker fordi jeg er redd for dømmende blikk, at de tenker stygt om meg, at jeg blir pratet stygt om eller at det er noe feil med meg. Jeg liker heller ikke og være i store folkemengder. Da blir jeg fort andpusten, svimmel og hjertet mitt dunker i 100 og helvete. Hvis jeg er inne i et rom med mye støy føles det ut som om jeg kommer til og svime av. Jeg har ikke pratet med noen om disse følelsene fordi jeg vet at hjemme vil de bare si at det er vanlig og jeg har nettopp begynt på ny skole så jeg kjenner ikke lærerene eller helsesykepleierene så godt. Jeg føler at det ikke er noen jeg kan snakke med. Jeg driver også mye med selvskading og tunge tanker som jeg egentlig bare vil få vekk. Jeg blir veldig fort sliten og sover som oftest mye mye lengere og legger meg tidligere. Før syntes jeg det var koselig og sitte med mamma og pappa nå vil jeg heller bare gjemme meg på rommet mitt.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du spør. Symptomer på sosial angst kan inkludere:

Angst og uro i situasjoner der man må være sosial eller står i fare for å bli utsatt for andres kritikk.
Hjertebank, skjelving, svette, følelse av å ha en klump i magen, munntørrhet, følelsen av å miste kontrollen eller at man skal besvime.
Frykt for situasjoner der man kan bli bedømt negativt.
Frykt for å sosialisere med fremmede.
Frykt for at andre vil se at man er engstelig og nervøs.

Du beskriver mye av dette og som du kjenner på kroppen. Det er veldig viktig å ta deg på alvor og at du får hjelp til å få det bedre med deg selv.

Det kan ikke ha vært så lett for deg å starte på ny skole, når du har sosial angst og ikke vet hvem du kan snakke med om disse tingene. Ikke rart du blir fort sliten.

Jeg tenker at du må åpne deg om dine tanker og følelser og snakke med en voksen du føler deg trygg på. Det beste hadde vært om dine foreldre hadde skjønt hvor mye du strever og at du trenger hjelp av fastlege og/eller psykolog.

Kanskje de skjønner det mer, hvis du kan fortelle om selvskading og tunge tanker? Vær tydelig på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det.

Om du ikke kan snakke med mamma og pappa, så er det faktisk ikke så skummelt å snakke med helsesykepleier på skolen. Kanskje du kan sende en melding og be om en samtale?

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no

Besvart: 7.11.2023