Alle sier at man må snakke med voksne, men det er vanskelig.

Hei

Det kan være fint å snakke med andre. Og vi anbefaler ofte barn og ungdom å snakke med foreldre eller andre voksne.

Men for å snakke med voksne så må jo de voksne også bidra. De voksne har ansvar for å gjøre det trygt å snakke om ulike ting. Man er jo to mennesker, eller flere, i en samtale. Hvis noen for eksempel ser en annen vei og viser at de ikke er interessert, så er det jo heller ikke naturlig å fortelle så mye. Når moren din kaller deg dramatisk så stopper hun jo på en måte samtalen.

Du kan jo fortelle moren din at du ønsker å snakke om ting du tenker på. Du kan spørre om dere kan snakke sammen uten at hun sier ting som at du er dramatisk.

Selv om andre i familien har fått toppkarakterer så må jo du få være deg selv. Ingen andre kan være deg. Du bør også få være i litt forskjellig humør.

Du kan jo spørre moren din om hvordan dere kan gjøre det så du kan være deg selv hjemme. Ingen mennesker er bare blide og gjør det bra hele tiden. Du bør få være ungdom og ha ulikt humør.

Moren din bør heller ikke kalle deg "sur tenåring", det er jo ikke noe hyggelig å høre. Spør henne om dere heller kan snakke sammen.

Som du forstår tenker jeg at du har tanker og følelser som du kan snakke med andre om. Men du må da snakke med noen som hører på deg. Den andre bør da lytte og stille spørsmål, da er det lettere å snakke sammen.

Noen voksne er det ikke så lett å snakke med. Kanskje er de ikke vant til å snakke om tanker og følelser. Kanskje er de travle eller stressa. Man må ha tid og lyst for å snakke med andre.

Hvis det fortsetter å være vanskelig å snakke med moren din, så kan du jo snakke litt med noen andre? Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom.

Skriv gjerne til oss igjen også!

<3

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no