Leste i dagboken til broren min om selvmordstanker

Hei!

Så bra at du tar kontakt.

Det er ikke å sladre når det gjelder liv og død. Når det er så alvorlig så er det helt lov til å si det videre. Voksne skal ha ansvaret for at barn/ungdom har det bra både hjemme og ellers - og denne informasjonen skal ikke du måtte gå rundt med alene.

Du kan si til foreldre dine akkurat det du fortalte til oss: At du så en bok som du ikke skjønte hva var først og når du først skjønte det var det for sent å snu fordi det du leste det var så alvorlig at du ikke klarte å la være.

Jeg tror ikke dine foreldre blir sinte for dette - dersom de virker «sinte»/irritable så tenker jeg at det er fordi de kan bli bekymret for sønnen sin og det er det naturlig at de blir når de leser noe sånt.

Jeg støtter deg i å fortelle det. Det er ikke rart at du ble bekymret og lei deg når du leste dette. Du er glad i broren din og det er omsorg i det å si noe så viktig videre.

Du kan skrive til oss i ung.no på nytt når som helst dersom du trenger hjelp og støtte.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen