Hvordan akseptere at virkeligheten er her og nå?

Jente, 18

Hei ung. Jeg går på videregående skole og i det siste da har jeg tenkt mye på ungdomsskolen som jeg gikk på. Tenker på elevene som var der og lærere som var der og hvordan ikke alle er i livet mitt lenger. En lærer jeg hadde på ungdomsskolen døde av kreft og jeg var veldig lei meg når det hendte og når jeg tenker på ungdomsskolen så tenker jeg på det, og det er 5 elever som jeg ikke ser lenger og de 2 som jeg var venner med mesteparten er ikke rundt lenger og det er litt rart siden det føles som tiden går fort og at jeg sitter mye med hva som har skjedd og folk jeg ikke er sammen med lenger. Føles ut som lengsel på en måte? Som om tiden går fort og at jeg sitter igjen på ungdomsskolen enda til om jeg ikke er det. En person som jeg ikke kjente, tenker jeg på og hva vi snakket om og at det er lenge siden sist. Noe inni meg sitter fast inne i ungdomsskolen til om med at det er over. Hva kan jeg gjøre for at jeg ikke skal bli trist og akseptere at virkeligheten min er her og ikke der?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver, er en følelse som mange kan kjenne på, spesielt når man ser tilbake på en tid som var viktig i livet sitt. Tiden på ungdomsskolen er jo en overgangsfase, og ofte er det mange følelser knyttet til både mennesker og opplevelser derfra, både de gode og de som er mer utfordrende.

Det er helt naturlig å ha disse tankene og følelsene, og det kan være tøft å bearbeide dem, spesielt når det er ting som ikke går i samme retning som før, som at folk har kommet og gått ut av livet ditt, eller når du tenker på læreren som du mistet. Det er en form for sorg, både over tapet av mennesker og over at en del av livet ditt er over.

Det er helt normalt å føle denne lengselen og de følelsene av å sitte fast i en periode, fordi ungdomsskolen kan ha vært et definierende tidspunkt i livet ditt. Å være i en overgangsfase som videregående gjør at du plutselig ser tilbake og undrer på hva som skjedde med alle de menneskene og relasjonene som ikke er en del av hverdagen din lenger. Dette er en del av prosessen av å vokse opp, og det kan også være en form for tilknytning til det som var kjent og trygt.

For å håndtere dette kan du prøve å:

Anerkjenne følelsene dine – La deg selv føle sorg eller lengsel uten å dømme det.

Fokusere på nåtiden – Se på hva som er bedre nå, og hvilke nye minner du kan skape.

Skape nye relasjoner – Bli med på nye aktiviteter eller gjenskape gamle vennskap.

Vær tålmodig med deg selv – Det tar tid å tilpasse seg endringer, og det er helt ok å savne fortiden.

Du er på en vei hvor du vokser og utvikler deg, og det er normalt å ha perioder hvor man ser tilbake på det som har vært. Over tid kan disse minnene gi deg et mer balansert perspektiv, hvor du kan omfavne både fortiden og nåtiden. Det handler ikke om å glemme eller forlate ungdomsskolen, men om å finne en måte å integrere det i den personen du er i dag.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 25.3.2026