Søsteren min har det tøft. Støtter henne, men hun setter ikke pris på det.

Hei.

Jeg skjønner godt at du er frustrert. Du høres ut som en utrolig tålmodig og snill søster.

Det er ikke noe hyggelig å føle at man gir og gir, og så sjelden får noe tilbake. Jeg skjønner at du blir lei av det.

Jeg vet ikke om søsteren din er yngre eller eldre enn deg, men det høres uansett ikke ut som hun behandler deg særlig pent. Kan du snakke med henne om det? En gang det bare er dere to og dere har det fint sammen, så kanskje du kan ta det opp? Si f. eks at det er noe du har tenkt på en stund som du synes er vanskelig å få sagt, fordi du jo er glad i henne og synes det er trist når hun har det vanskelig. Men si at du blir lei deg når du opplever det som at hun rakker ned på deg overfor andre.

Du får bestemme selv om du synes det er en god idé å snakke med henne eller ikke. Men jeg synes ikke hun skal få lov til å si hva som helst til deg, og at det skal være greit bare fordi hun har problemer i sitt liv.

Men blod er tykkere enn vann som det heter, og innerst inne så er hun nok veldig glad i deg også. Forhåpentligvis så får søsteren din det bedre med seg selv, og dere et mer likeverdig forhold etter hvert. Det er verdt å jobbe for at forholdet mellom dere skal være bra. Senere i livet kan det være du som trenger henne.

Hvis du blir alvorlig bekymret for henne, så anbefaler jeg deg å ikke sitte med den bekymringen alene. Da håper jeg du kan si i fra til deres foresatte. Du kan ikke ta ansvar for at hun ikke skal finne på noe dumt. Da trenger hun hjelp av andre, selv om hun kanskje ikke innser det selv.

Håper du fikk noen svar du kan bruke, og at det ordner seg for dere.

Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no