Spørsmål og svar

Er det overgrep eller overdramatiserer jeg?

Jente, 15

Helt siden jeg var liten kan jeg huske at pappa tok på meg på steder som jeg så på som private. Altså på rumpa, innerste delen av låret osv. Han lagde også ofte stønne lyder når jeg skulle massere ryggen hans de gangene han tok av skjorta. Han har, og tuller fortsatt om at han synes det er trist at jeg ikke vil sove i senga hans lenger eller ta på han lenger. Flere ganger så sa han at han burde gå å henge eller skyte seg selv, siden jeg ikke lot han ta på meg. Jeg har bedt han om å stoppe, men han mener at han kan ta på meg hvor enn han vil, når han vil fordi han er faren min. Jeg føler ikke at han har noen seksuelle intensjoner, men samtidig følte jeg ofte frykt på at han skulle be om sex (aner ikke hvorfor). Jeg føler også at på grunn av dette, så begynte jeg i ganske ung alder å ta på meg selv, men vet ikke om det kan ha noe å gjøre med pappa eller ikke. Aner ikke en gang om jeg kan kalle dette for et overgrep, siden han aldri mente noe vondt+at jeg kanskje bare overdramatiserer..

Svar

Hei!

Foreldre har ikke rett til å ta hvor de vil på kroppen din. Når en er liten og ikke kan vaske eller kle på seg selv kan foreldre selvsagt ta på alle deler av kroppen. Etter hvert som en blir eldre og ikke trenger hjelp av foreldre til slike ting, skal ikke foreldre ta en på deler av kroppen som en føler er intime eller vanskelige å bli tatt på. Opplever en ulike former for berøring vanskelige eller vonde, er det viktig at en snakker med foreldrene sine om det, slik at de forstår det og kan slutte.

Uansett hva han måtte mene om berøringene hans er det tydelig når jeg leser spørsmålet ditt at det gjør deg ukomfortabel og usikker. Du er redd for at han skal be om sex og du lurer på om dette også er årsaken til at du har startet med noe veldig vanlig og fint - altså å onanere.

Jeg foreslår at du snakker med han en gang til og sier at berøringene hans gjør deg usikker og du vil de skal stoppe. Får du ikke til å snakke med han, kan du snakke med noen andre og be om hjelp. Kan det være at du har en mor eller eldre søsken som kan hjelpe deg? Er ikke dette aktuelt, kan du snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom i kommunen din.

Det kan virke skummelt og voldsomt å snakke med noen om det du opplever, men det kan være fint å få hjelp til å forstå hva det er som skjer og hva du kan gjøre for at det skal stoppe.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS

Besvart: 1.12.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål