Faren min sa noe ille, jeg sa det videre til moren min.

Jente, 17

Hei! Pappa og jeg har ikke så godt forhold å snakker egt aldri ilag selv om vi bor i samme hus. Mamma har veldig dårlig barndom med allaholikere som foreldre. Så jeg synes veldig syn i henne. Idag sa han noe litt ille, jeg ble sur å sa det til mamma. Hun reagerte sterkt, jeg trudde ikke hun skulle det ,siden jeg trudde hun viste det var normalt, siden begge er vant med det. Sp jeg begynte å le, jeg klarte ikke slutte, jeg var bare så stresset . Jeg ville heller egt gråte men begynte å le. Hun truet med å si d til han men jeg klarte og stoppe hun. Men jeg så mamma ble sikkelig preget av det. Jeg har så dårlig samvitighet. jeg føler jeg har ødelagt livet til mamma. Hun fortjener bedre. Jeg har kontaktet skolen sp jeg skal begynne å snakke med helsesøster

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du fikk høre noe av faren din og sa det til moren din. Det er helt naturlig at du formidler ting til moren din. Jeg tenker at du ikke trenger å ha dårlig samvittighet. Det er ikke du som har gjort ting så komplisert.

Moren din har hatt en barndom med foreldre som var alkoholikere. Det er leit og det er sikkert noe som preger moren din litt i dag også. Men samtidig har moren din et ansvar for å ta vare på seg selv. Hun er voksen nå og kan lage det livet hun trenger. Hun kan oppsøke hjelp om hun trenger det.

Foreldrene dine har også ansvar for å finne ut av ting mellom seg. De har også ansvar for å lage et trygt hjem for deg. Så som du forstår tenker jeg at de bør gjøre en innsats for å rydde opp i sine ting. De kan få hjelp ved familievernkontoret der dere bor også.

Sånn jeg ser det har foreldrene dine ting de bærer med seg, så drypper det litt på deg. Det er klart det blir slitsomt for deg da.

Du har avtalt tid for å snakke med helsesykepleier. Det er veldig fint! Det virker veldig riktig i denne situasjonen.

Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 26.11.2023