Mamma ønsker å flytte fra pappa. Hvordan ta vare på dem begge to?

Hei!

Så leit at foreldrene dine ikke har det noe bra sammen lenger. Samtidig høres det jo riktig ut at de nå går hvert til sitt, hvis det har vært krangling helt siden du var liten. Det at du alltid har ønsket at de slo opp, sier jo litt om hvor strevsomt det har vært.

Du spør hvordan du skal ta vare på dem begge - hva du kan gjøre for foreldrene dine. Det første jeg vil si til deg da er at du skal vite at det ikke er ditt ansvar å rydde opp i noe praktisk, eller trøste dem. Det er fint at man i en familie kan snakke åpent om alt som skjer og at man kan snakke om hvordan man har det. Men samtidig er mamma og pappa de voksne, og det er de har ansvar for å få hjelp om de har helseproblemer, blir triste og lei seg eller trenger støtte til andre ting (f.eks økonomi og nytt sted å bo). Det er voksne som skal hjelpe voksne.

Mamma og pappa må gjøre det de kan for å få til samarbeid og gode løsninger for deg om de flytter hvert til sitt. Skilsmisse er vanskelig for voksne, men det går også an å forsøke å finne gode måter å løse ting på. Kanskje kan foreldrene dine ta noen samtaler om hvordan de skal samarbeide ved familievernkontoret der dere bor? Alle som skal gå fra hverandre og har barn opp til 16 år kan få tilbud der. Du kan også være med å snakke. De som jobber der er eksperter på akkurat den situasjonen som familien din har kommet opp i nå og de kan gi gode råd til både foreldrene dine og til dere som familie.

Det aller viktigste du kan gjøre fremover er å si ifra om dine ønsker - være ærlig og åpen, og tørre å si følelsene dine. Fortell om bekymringene du har for pappa. Si at du tenker på helsa hans. Kanskje det "vekker" han litt at du også tenker på det, og at han da klarer å ta tak i noen av utfordringene sine?

Tenk også over hvor du vil bo. Man må ikke bo 50/50 om man ikke vil, man kan bo mest hos den ene forelderen og litt hos den andre. Når jeg leser det du skriver kan jeg få inntrykk av at du vil bo mest hos mamma i starten, hvis det er der du kjenner deg mest rolig og trygg nå. Det er helt lov å si det høyt. Du kan si til pappa at dere to heller kan møtes utenom huset og finne på ting sammen i starten, frem til han har fått litt orden på ting. Si at det er vanskelig for deg å bo hos han, hvis du føler det sånn. Det betyr ikke at du ikke er glad i han eller har respekt for han. Bare at det er ubehagelig og rart for deg nå i starten og at du plages av at han f.eks røyker masse inne. Så kan du heller se litt an hvordan det går med han og ta en ny runde om f.eks 1/2 år. Samværsavtaler (hvor mye man bor hos hver forelder) kan gjøres om på mange ganger.

Husk: Du har lov til å gjøre det som føles rett for deg, og å ta hensyn til egne behov. Det er foreldrene dine sin plikt å samarbeide om bruddet så du skal få det best mulig oppi alt.

Ellers håper jeg at du har noen venner eller andre gode voksne i nettverket ditt (besteforeldre, tante/onkel eller lignende) som du kan betro deg til. Er det kanskje noen av de du kjenner som har opplevd det samme? Det kan være godt å snakke med noen som vet hvor vanskelig dette er, som kan støtte deg og gi deg gode råd. Ta det i mot.

Jeg legger ved noen fine artikler om det at foreldre skal skilles, de bør du lese. De ligger under svaret mitt. Lykke til, håper dette går bra for dere alle<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no