Mamma spurte meg om jeg er redd for henne

Hei

Du har ikke gjort noe galt. Det høres ut for meg, som at du og mamma hadde en viktig, men vanskelig samtale! Da er det ikke rart at du ble tankefull etterpå og begynte å spørre deg om dette var din skyld. Men det er ingenting her som er noen sin skyld, slik jeg ser det. Mamma er voksen og det er hun som har hovedansvaret for at det er trygt og godt for dere alle i familien, og at dere får pratet åpent sammen om det som er vanskelig. 

Jeg syns det var fint at du svarte ærlig på spørsmålet fra mamma om du kan bli redd av henne. Jeg syns også det var fint at mamma tok mot til seg og spurte deg om du kan bli redd for henne, og at hun tok svaret ditt på alvor. Ut ifra det du forteller her, forstår jeg at mamma ble ganske stille etterpå, og endret adferd ved å f.eks ikke klemme deg dagen etter. Det betyr nok at også hun ble veldig tankefull. Antageligvis trenger mamma litt tid til å finne ut av hvordan hun kan endre holdning. Hun trenger å finne ut av grensene mellom deg og henne på nytt. Det kan hende at hun vil snakke mer deg om dette når hun selv har fått tenkt over saken, så hvis du er litt tålmodig kan det hende mamma kommer til deg og vil prate mer. Da håper jeg du er klar for det og at du fortsetter å tørre å være like ærlig. Hvis mamma ikke kommer til deg og det fortsetter å være stille og rart mellom dere så syns jeg du skal be om en samtale med henne der du sier at du trenger å prate litt mer om det som skjedde og at du har tenkt mye på det.

Uansett hvordan praten kommer i stand, så har jeg noen tips til samtalen bør inneholde:

Du fortalte mamma at du kan bli redd for henne. Det kan være lurt at du tenker litt igjennom for deg selv, hva dette konkret betyr. Det kan være viktig for mamma å vite. I hvilke situasjoner har du blitt redd? Hva har mamma sagt eller gjort for å gjøre deg redd? Hvor ofte har det skjedd? Jo mer informasjon du kan gi mamma om dine opplevelser, jo bedre er det for henne vil jeg tro. I tillegg til at du tør å si det du ikke liker så godt (det hun gjør som gjør deg redd) bør du også fortelle mamma alt du liker ved henne (f.eks klemmingen, og at dere kan ligge oppå hverandre og kose) slik at mamma også vet at hun gjør masse riktig!

Det er viktig for meg å understreke at det er de voksne i familien som har ansvar for at stemningen er god og trygg og at barna føler støtte og kjærlighet. Dersom det ikke alltid har vært sånn hos dere, er det kjempebra at dere får snakket om dette og at mamma vil endre holdning så det blir tryggere. 

Jeg har funnet frem noen artikler som handler om det å prate med foreldrene sine om vanskelige ting. Les den gjerne før du snakker med mamma. Jeg håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Jeg håper også at det blir bedre på lang sikt, etter at du og mamma har fått pratet ut. 

Vennlig hilsen familieterapeuten