Læreren kommer sikkert til å tro at jeg lyver. Hva skal jeg si?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og forteller dette.

Jeg forstår at du er redd for at atferden din, og at måten du snakket til mamma og læreren din på i utviklingssamtalen, skal resultere i at læreren kontakter barnevernet. Jeg tror ikke du trenger å være engstelig for det, for det skal mer til for at barnevernet vil engasjere seg i dette.

Det kan være at læreren melder situasjonen til barnevernet, og at de velger å starte en undersøkelsessak, men jeg tror ikke det.

Det du kan gjøre, er kanskje å tenke nøye gjennom hvordan du snakker til de voksne rundt deg. Det er ikke uvanlig at puberteten gjør ungdommen sur og sint og som igjen fører til uakseptabel oppførsel, men det er ubehagelig å leve under sånne forhold hjemme, både for deg og for mamma.

Jeg tror ikke det kommer til at du må snakke med barnevernet, men om det gjør det, så må du være ærlig og fortelle akkurat hvordan det var. Det du sa om mamma i utviklingssamtalen var ikke riktig, du ønsket bare å såre mamma, derfor sa du det.

Når mamma spør læreren om du spiser mye på skolen, så er det nok fordi hun er bekymret for deg, og det er mye ærligere å snakke om deg med læreren når du er til stede, fremfor at hun snakker med læreren bak din rygg. Du har ingen rett til å svare så uhøflig og frekt for det. Selv om du var sur og sint, og sliten.

Jeg synes du skal ta denne samtalen med mamma. Si at du er redd for at barnevernet skal komme, og at du er redd for at barnevernet skal skille deg og mamma. Da forstår mamma at du ikke mente det du sa, og at du er lei deg for det.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som skjer og som er vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier