Søsteren min sier sårende ting. Hvordan takle henne?

Hei

Det høres ikke særlig hyggelig ut å bli snakket til av søsteren sin på den måten du forteller om her. Du forteller at hun smiler når hun sier ting, på en måte som gjør at du vet at hun skjønner at hun sårer deg. Når det har vært så ille at du valgte å flytte hjemmefra såpass tidlig som rett etter fylte 18 år, forstår jeg at dette har vært veldig vondt for deg.

Du skriver ingenting om alderen på søsteren din. Dette har litt å si for hva jeg tenker om situasjonen. Jeg regner med at hun er din lillesøster, ettersom hun bor hjemme fortsatt. Er hun veldig mye yngre enn deg så er hun kanskje ikke moden nok til å forstå hva det hun sier gjør med deg. Kanskje hun erter og tuller mer enn at hun har en intensjon om å såre deg? Kanskje hun gjør det fordi hun ikke har det bra selv? Uansett hvorfor søsteren din gjør som hun gjør er det den voksne (altså moren din) som har ansvaret for barnet sitt og ikke du. Det er dermed moren din som har hovedansvar for å hjelpe søsteren din med å endre adferd.

Men du kan også gjøre noe, du kan forsøke å tenke på hva som kan løse problemet og du kan forsøke å sette deg inn i din søsters hode (hvordan dette ser ut fra hennes perspektiv). Jeg tenker det om barn/ungdom - at de ikke er slemme, men at de gjør slemme ting for å si ifra om at de ikke har det bra, ikke får nok oppmerksomhet eller ikke blir forstått. Hva er det som gjør at søsteren din ikke har det bra, tenker du? Når hun sier at hun ønsker deg langt vekk - hva tror du det kan handle om? Opplever hun noen vanskeligheter som hun kanskje ikke kan noe for? Har han blitt behandla dårlig av noen? Føler hun seg forskjellsbehandlet av moren din i forhold til deg kanskje? Jo mer man er villig til å prøve å forstå seg på den som oppfører seg dårlig, jo bedre kan man få løst den dårlige relasjonen. 

Og så blir jeg nysgjerrig på: Finnes det øyeblikk der du og søsteren din har det fint sammen? Ingen oppfører seg dårlig hele tiden. Er det stunder der du merker at det er OK å snakke med henne, eller dere kan gjøre noe hyggelig sammen? Er det noe dere liker å gjøre sammen? Hvis du opplever en fin stund med søsteren din så husk å si høyt at du har det fint med henne, så hun hører det (hvis du klarer, for det er heller ikke så lett å si sånne ting..). Bare det kan gjøre at hun oppfører seg annerledes mot deg neste gang. Da knytter dere bånd. Og når dere har en god kjemi mellom dere kan det være lettere å snakke om det som er vanskelig. Hvis du finner en god anledning der du føler deg rolig, kan du gjerne ifra om at du blir såra av de tingene hun kan si til deg, så hun er klar over det. Du trenger ikke anklage henne eller si at hun er dum eller slem. Du kan bare si at den og den kommentaren sårer deg faktisk mer enn hun kanskje skjønner og at du hadde satt pris på om hun lot være med det men heller kom til deg og sa ifra hvis det var noe som var vanskelig.

Du spør videre om tips til hvordan du kan snakke med andre om dette.  Jeg syns også du skal snakke med mamma. Kanskje bare du og hun alene? Snakk i "fredstid". Altså litt som jeg beskriver over her; på et tidspunkt du er i godt humør, og dere begge har litt tid. Kanskje etter at søsteren din har lagt seg? Hvis du finner en passende anledning kan du si at du blir VELDIG såra av det søsteren din sier til deg. Kom med konkrete eksempler på ting hun har sagt, slik du gjør her i spørsmålet ditt til oss. Si hva dette får deg til å føle. Får du andre følelser enn at du blir såra? Forsøk å fortelle om dem alle. Hvis du kan klare å fortelle slike ting om deg selv kan det hende mamma forstår alvoret og hvor langt dette har gått. Da er det mamma sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om hun kjenner at hun ikke klarer det alene. Du kan gjerne vise denne siden til mamma: foreldrehverdag.no. Her er det mye nyttig informasjon til foreldre om det å oppdra barn i alle aldre.

Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik prat med mamma kan du kanskje vise henne svaret mitt her til deg? Så kan snakke litt ut ifra det. Eller du kan skrive et brev. Noen syns det er lettere sånn. Brevet kan både skrives og leses i ro og fred. Man får tid til å ta inn over seg det som står der. Kanskje er det mindre sjanse for at søsteren din får involvert seg og manipulert sannheten, om denne kommunikasjonen går bare mellom deg og mamma.

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon og tips. Det er fint at du ønsker å løse situasjonen. Du virker som en ansvarlig og omsorgsfull jente! Det er også flere tips i artiklene jeg har lagt ved under. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten