Jeg er blitt redd etter en voldshendelse.
Gutt, 18
hei! jeg opplevde en voldshendelse for en stund siden, etter dette skjedde føler jeg meg ikke trygg lengre, alle andre har "moved on" å jeg vil ikke ta det opp med noen for å bringe tilbake dårlige minner men jeg tenker hver dag på hva som skjedde i konflikten med denne ene personen, hvor jeg ikke jorde noe å det var den andre personen som utførte volden, familie vet om det og politi ble kontaktet men jeg er redd for denne personen skal prøve å søke meg opp igjen, men jeg er også redd for hva som kommer til å skje om jeg møter dem på gata, da i byen jeg bor møter man ofte de samme menneskene. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre da de fleste valg er uaktuelle for jeg vil ikke ta hendelsen opp med familie på ny, å da jeg har flere dårlige erfaringer med psykologer. da de ikke har oppsøkt meg siden hendelsen for rundt 8 mnd siden er det ikke en fare for de kommer men jeg klarer ikke slutte å tenke på det, og noen ganger dukker de opp i drømmene mine.
Svar
Hei gutt 18 år
Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det etter den vonde opplevelsen. Jeg forstår at du har blitt redd og utrygg i ettertid. Det er en helt normal reaksjon ut fra hva du har opplevd.
Det høres ut som en traumatisk opplevelse som fortsetter preger deg. Hvis jeg forstår deg rett så tenker du mye på hva som hendte og at du ikke fikk gjort noe for å beskytte deg?
Det var ikke din skyld!
Når vi er i en truende situasjon så aktiveres kropp og hjernens system som skal kunne hjelpe oss i situasjonen. Dette kalles fight-flight -freeze. Dette skjer helt automatisk. Det har en funksjon og det å f eks reagere med en freeze respons vil man bli passiv i situasjonen og at hensikten med det er å vente til det som er farlig går over.
Mange kan i ettertid gjenoppleve traume og bebreide seg selv for at man ikke fikk reagert eller sagt fra. Da kan man drømme / gjenoppleve hendelsen, bli utrygg for å møte de som utførte volden ute på gata osv. Hjernen er i beredskap for å passe på at vi ikke skal komme i nok en farlig situasjon. Du har også med deg en fornuft som sier deg at du ikke trenger å være så redd. Det er bra at du klarer å ha det perspektivet også.
Jeg vil anbefale deg å vurdere om du skal anmelde det som har hendt. Eller snakke med noen om det du er opptatt av. Det er ikke uvanlig at en slik opplevelse sitter lenge i og derfor kan det være godt for deg å snakke med familien din om det du tenker på nå.
Jeg vil også anbefale deg å snakke med psykolog dersom du ikke får det bedre (når det er mulighet for det igjen ut fra dagens situasjon med koronavirus og dets påvirkning).
Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.
Lykke til!
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 8.4.2020
Oppdatert: 8.4.2020
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
