Moren min kaller meg Tomboy og feit. Det sårer meg

Hei

Jeg forstår godt at det er sårende for deg å bli kalt ting som Tomboy og feit. Ingen liker å få kallenavn på den måten og det er ikke greit at moren din snakker slik til deg.

Ofte er det slik at foreldre kritiserer fordi de har noen forventninger og ideer om hvordan barna deres skal være. Kanskje er det ting moren din skulle ønske hun hadde fått til bedre som forelder, eller ting hun hadde ønsket på vegne av deg, som f.eks at du hadde en annen klesstil - mer som det hun selv liker. Men istedenfor å tenke på hvordan hun gjør ting, eller hvordan hun er som forelder, så retter hun kritikken mot deg. Det er urettferdig! Moren din tar ikke hensyn til at du er deg selv med ditt eget utseende, din egen klesstil og dine egne følelser og behov. 

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt dersom moren din kritiserer deg ved å kalle deg ting? Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier som hennes problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang moren din kaller deg noe du ikke liker, så si rolig at du blir såra av det hun sier. Si gjerne også at du ikke er enig med henne, og deretter går vekk fra situasjonen, så kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med moren din slik at hun slutter med det. Hun trenger å få høre hvor såra du blir, jeg tror ikke hun skjønner det. Snakk helst med henne en dag dere er venner og det ikke er krangling eller kritikk. Si til moren din at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil hun skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva moren din sier som kan være sårende for deg. Fortell deretter moren din så mye du kan om følelsene dine og hvorfor du blir såra. Det krever at du har tenkt litt igjennom dette på forhånd. Hvordan tror du moren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Jeg håper hun vil forstå at det er viktig for deg at hun endrer måte å snakke til deg på. 

En viktig ting i ungdomstiden er å få velge sin egen stil og uttrykke sin identitet gjennom klær og utseende. Det er et skritt på vei mot å finne ut hvem man er uavhengig av familien sin. At ungdommer finner egne veier som er annerledes enn hva foreldrene syns er fint, er egentlig et sunt tegn! Foreldre bør også gi ungdommen sin oppmuntring og støtte, basert på hvem de er som personer og ikke basert på hvordan kroppen eller klærne deres ser ut. Slike ting kan du godt også snakke litt med moren din om, hvis du klarer. 

De gangene moren din har kritisert deg mye uten grunn, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje er du sammen med noen som liker stilen din og som forstår deg og hvordan du vil uttrykke deg. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Dersom det ikke nytter å snakke med mamma eller å få mamma til å forstå hva enn du prøver, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med et familievernkontor. Det er gratis å henvende seg der, og du kan ringe dem og fortelle om hvordan du har det. 

Du kan også kontakte helsesykepleier på skolen din for å snakke om hvordan du har det med deg selv i forhold til det mamma sier som sårer deg. Helsesykepleier kan masse om kropp, følelser og foreldrekonflikter. Hun/han har kanskje stengt nå pga Corona men sjekk på skolens nettside om du kan få tak i helsesykepleier på telefonen.

Nedenfor så har jeg lagt ved en artikkel om helsesykepleier og om familievernet sånn at du kan finne kontaktinformasjon dit, Jeg har også lagt ved noen andre artikler du kanskje vil synes det er interessant å lese.

Alt godt til deg!!

Vennlig hilsen familieterapeuten