Har det vanskelig med mamma. Jente 16 år

Hei

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du har hatt det vanskelig lenge. Det er leit å høre. Og jeg forstår også godt at du nå ikke orker mer av konflikten mellom deg og mamma. Det må være sårende for deg å bli kalt for kald og følelsesløs eller å få kommentarer på kroppen av din forelder - en som egentlig skal gi deg støtte og oppmuntring uansett hvordan ting er. 

Ofte er det slik at foreldre kritiserer fordi de har noen forventninger og ideer om hvordan barna deres skal være. Kanskje er det ting moren din skulle ønske hun hadde fått til bedre som forelder, eller ting hun hadde ønsket på vegne av deg, som at du skulle sluppet å være deprimert, at du skulle vært i bedre humør eller lignende. Men istedenfor å tenke på hvordan hun gjør ting, eller hvordan hun er som forelder, så retter hun kritikken mot deg. Det er urettferdig! Moren din virker ikke å ta hensyn til at du har hatt det vanskelig lenge og at du kanskje derfor ikke alltid er glad og høflig og grei. 

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt dersom moren din kritiserer deg ved å kalle deg ting? Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier som hennes problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang moren din kaller deg noe du ikke liker, så si rolig at du blir såra av det hun sier. Si gjerne også at du ikke er enig med henne, og deretter går vekk fra situasjonen, så kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med moren din slik at hun forstår mer av hvordan du har det. Snakk helst med henne en dag dere er venner og det ikke er krangling eller kritikk. Si til moren din at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil hun skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva moren din har sagt som kan være sårende for deg. Fortell deretter moren din så mye du kan om følelsene dine og hvorfor du blir såra. Det krever at du har tenkt litt igjennom dette på forhånd og kanskje skrevet ned noen punkter. Hvordan tror du moren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Hvis du ikke vil snakke kan du vurdere å skrive et brev til henne der du sier det du vil si? Jeg håper hun vil forstå at det er viktig for deg at hun endrer måte å snakke til deg på. 

De gangene moren din har kritisert deg mye uten grunn, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, eller pappa, liker ved deg og synes du er god til. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Dersom det ikke nytter å snakke med mamma eller å få mamma til å forstå hva enn du prøver, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din for å snakke om hvordan du har det med deg selv og i forhold til det mamma sier som sårer deg. Helsesykepleier kan masse om kropp, følelser og foreldrekonflikter. Helsesykepleier har også taushetsplikt så du kan si hva du vil hos han/henne.

Nedenfor så har jeg lagt ved en artikkel om helsesykepleier. Jeg har også lagt ved noen andre artikler du kanskje vil synes det er interessant å lese.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt videre og god sommer<3

Vennlig hilsen familieterapeuten