Faren min klyper meg, kjefter på meg og truer meg.

Hei

Det du forteller om er veldig alvorlig. Måten pappa behandler deg på er ikke OK. Uansett om pappa vil fortelle deg at du ikke bør erte broren din skal han ikke oppføre seg slik mot deg som det du beskriver her. Jeg skjønner godt at du får vanskelige følelser for pappaen din og at du kjenner på hat.

Når det gjelder det pappa gjør mot deg, så er det vold. Når han klyper deg så bruker han fysisk vold. Når han kaller deg stygge ting, roper eller truer med å kaste deg på gata så er det psykisk vold. Alt dette er ulovlig. Han gjør det utrygt hjemme, han skader deg, han får deg til å gråte, og han har kontroll på en måte som kan være ødeleggende for dere alle i familien. Selv om det er deg dette går verst ut over, kan det godt hende at søsknene dine også merker det som skjer, og at de er redde.

Jeg forstår at du ikke vil ringe barnevernet og at du er bekymra for hva som vil skje, og at det skal bli styr. Du skriver at du ikke stoler på noen og da tenker jeg at du har hatt mange dårlige erfaringer med at voksne ikke har vært greie med deg. Det er leit å høre, og jeg skulle ønske det ikke var sånn. Men samtidig tolker jeg det som at du ønsker en endring, ettersom du skriver inn her. Det blir jeg glad for! Jeg syns absolutt at du bør søke hjelp, for slik du har det hjemme nå kan det ikke fortsette. Og du kan ikke gjøre noe for å "please" pappa eller få han ut av den oppførselen han har. Han trenger hjelp for seg selv. Et sted han kan søke hjelp hos er atv-stiftelsen (Alternativ til Vold). Men det må han ville selv. 

Så det jeg blir opptatt av, er hvordan du kan ta vare på deg selv oppi dette. Det finnes mange slags steder du kan ringe til, der du kan få snakke med noen trygge voksne om hvordan du har det. Husk at du kan være anonym når du ringer! Det er blant annet en døgnåpen telefon som heter vo-linjen-116-006, hvor de snakker med mennesker om vold i nære relasjoner. Du kan gjerne ringe dit. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge 116111. Den er døgnåpen og det jobber erfarne og gode mennesker der, som er vant til å snakke med barn og unge som har det dårlig hjemme. De kan enten bare snakke med deg eller de kan bli med deg og søke hjelp, om du selv er klar for det. 

Som du forstår anbefaler jeg deg å snakke med noen om hvordan det er hjemme hos deg. Måten faren din er på gjør mye med deg og familien din og på sikt kan det som sagt bli ødeleggende for deg å bo med han. Hvis du ikke vil ringe til noen så tenk etter om det finnes andre trygge voksne - enten i familien din (tante, onkel, besteforelder?) eller foreldrene til noen venner. Selv om det er stengte skoler nå om dagen så tenk etter om det kunne vært aktuelt å ringt læreren din eller helsesykepleier på skolen du går på? De er der for deg! 

Det er dessverre mange ungdommer som opplever å ha det sånn som du forteller om at du har det, og de fleste får det alltid bedre om de tør å si ifra til noen andre voksne. Så ikke gi opp selv om du akkurat nå syns det er vanskelig å stole på noen. Jeg legger ved flere artikler til deg under svaret mitt, jeg håper du ser på dem! Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten