Familien får meg til å føle meg som dritt. Jente 16 år

Hei

Dette høres ikke noe greit ut. Du jobber hardt, gjør alt du får beskjed om, og likevel opplever du å bli behandla dårlig hjemme. Du forteller at moren din viser deg at hun blir skuffa over deg. Du forteller at stefaren din er frekk, og at de alle både overser deg og viser at de skammer seg over deg. Dette er mange vonde ting på en gang! Jeg lurer på om du føler deg veldig ensom i familien din på grunn av dette? Det går an å føle seg ensom i familien sin selv om man bor sammen og er mye rundt hverandre. Det kan være en vond følelse og jeg skjønner at du føler deg som dritt hvis det er slike ting hverdagen din er preget av nå. Familier bør gi hverandre oppmuntring og støtte, basert på hvem de er som personer og ikke basert på hvordan de utfører arbeidsoppgaver eller hvordan kroppene deres ser ut. Jeg skulle ønske familien din kunne forstå dette. 

Du skriver at ting er 100 ganger verre nå som du må være ekstra mye hjemme. Det forstår jeg utrolig godt. Det er mange ungdommer som har det sånn som deg nå. Det er ganske strevsomt i utgangspunktet med så mye hjemmetid. Når du i tillegg har det vanskelig med familien blir det en stor belastning! Ungdommer, som egentlig trenger mye tid utenfor hjemmet i sitt vanlige liv, er kanskje de som strever aller mest nå for tiden. 

Når jeg leser det du skriver blir jeg nysgjerrig på hva konkret som skjer, og hva de andre i familien din sier eller gjør som får deg til å føle deg dritt? Hva skjer når du opplever at de skammer seg? Eller hvordan virker stefaren din frekk eller moren din skuffa? For at de skal forstå deg er det viktig at de får vite hva som sårer deg. Det kan hende de ikke skjønner hvordan du har det, for de virker jo veldig annerledes enn deg. Jo mer annerledes man er fra hverandre, jo vanskeligere kan det være å sette seg inn i den andres situasjon. Dette må du hjelpe familien din med. Du bør snakke med dem så de kan forstå deg bedre!

Kanskje skal du snakke med moren din alene først, ettersom det er hun som er din omsorgsperson og forelder? Finn et tidspunkt der det er rolig rundt dere og det er god stemning. Altså i "fredstid". Når man er rolig snakker man bedre sammen og man lytter også bedre. Så kan du si at du vil at hun skal lytte til deg uten å avbryte. Si at du blir veldig lei deg av måten moren din og de andre snakker til deg på og at du opplever at de ofte overser deg. Si også noe om det at du opplever det som at de skammer seg over deg. Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting de har sagt eller gjort som har såra deg. Jo mer konkret du kan være, jo lettere vil det bli for moren din å kjenne seg igjen i det du sier, og forstå deg. Si hvilke følelser slike situasjoner gir deg. Hva føler du? Såra? Skam? Sinne? Irritasjon? Blir du lei deg? Man kan ha mange følelser på en gang. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på de andre i familien, jo bedre sjanse er det for at moren din vil lytte og ta til seg det du sier. Du kan be moren din videreformidle det du har sagt til stefaren din, dersom du syns det er ok. Du kan tenke etter om du ønsker å snakke med søsknene dine på egenhånd eller om mamma skal videreformidle til dem og.

Si også til mamma hva du vil skal skje istedenfor det som skjer nå, altså hvordan du tenker det kunne blitt bedre hjemme. Ha fokus på  det du tror kan løse problemet. For eksempel at du ønsker deg å bli mer involvert i samtalene familien har, og at de andre også snakker til deg. Og at du vil at moren din fokuserer på det du får til og det som er fint med deg fremfor alle småtingene du gjør feil. Hvis du klarer dette har du fått til noe bra og jeg håper virkelig moren din vil ta deg på alvor om du sier noe om deg selv i en slik prat. 

Dersom dette ikke funker og du har behov for å prate med noen andre enn de i familien din så kan du sjekke ut disse hjelpetelefonene: Du kan ringe - helt anonymt -  til kors på halsen, si det med ord eller chatten til alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig hjemme, og de er åpne nå selv om det er Corona-utbrudd.  

De gangene noen i familien din har kritisert deg mye uten grunn, så kan du også tenke gjennom hva dine gode venner liker ved deg og synes du er god til. Det er godt å høre hvor mye mening du finner i vennene dine, det er av stor betydning! Hold fast i det! Og gled deg over å kjenne at vennene dine bryr seg. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Håper dette var til hjelp. Alt godt til deg! 

Vennlig hilsen familieterapeuten