Familien min får meg til å føle meg som dritt. Jente 13

Hei

Dette høres ikke noe greit ut. Du forteller at familien din kommenterer på deg - jeg vil tro du kan oppleve det som at de ikke er fornøyde med deg? Og jeg lurer på om du føler deg veldig ensom i familien din når det er på denne måten? Det kan være en vond følelse og jeg skjønner at du føler deg som dritt av dette. Familier bør gi hverandre oppmuntring og støtte, basert på hvem de er som personer og ikke basert på hvor mye de trener eller hva de spiser. Jeg skulle ønske familien din kunne forstå dette. 

For at de andre i familien din skal forstå hvordan situasjonen er for deg er det viktig at de får vite hva som sårer deg. Det kan hende de ikke skjønner hvordan du har det, for de virker jo veldig annerledes enn deg. Jo mer annerledes man er fra hverandre, jo vanskeligere kan det være å sette seg inn i den andres situasjon. Dette må du hjelpe familien din med. Du bør snakke med dem så de kan forstå deg bedre, selv om jeg skjønner at det er vanskelig for deg å stå opp om problemer og snakke om følelser. Jeg håper du tar en sjans og prøver.

Jeg lurer på om det er en i familien din som du snakker bedre med enn andre? En av foreldrene dine, kanskje? Det går an å snakke bare med ett familiemedlem først. Du kan forsøke å gjøre det slik:

• Finn et tidspunkt der det er rolig rundt dere og det er god stemning. Altså i "fredstid". Når man er rolig snakker man bedre sammen og man lytter også bedre.
• Så kan du si at du vil bli lyttet til uten å bli avbrutt. Si at du blir veldig lei deg av måten familien din snakker til deg på. Si også at du opplever det som at de kritiserer deg og kanskje skammer seg over deg.
• Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting de har sagt eller gjort som har såra deg. Jo mer konkret du kan være, jo lettere vil det bli for den du prater med å kjenne seg igjen i det du sier, og forstå deg.
• Si hvilke følelser de ulike kommentarene gir deg. Hva føler du? Såra? Skam? Sinne? Irritasjon? Blir du lei deg? Man kan ha mange følelser på en gang. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på de andre i familien, jo bedre sjanse er det for at den du prater med vil lytte og ta til seg det du sier. Du kan be den du snakker med videreformidle det du har sagt til de andre i familien, hvis det føles OK. 
• Si også hva du kunne ønske at familien din gjorde istedenfor det de gjør nå, altså hvordan du tenker det kunne blitt bedre hjemme. For eksempel at du vil at hvis noen skal si noe til deg så kan de fokusere på det du får til og det som er fint med deg fremfor alle småtingene de mener er feil.
• Du kan også si at du gjerne vil være med på ting de spør om, hvis de kan la være å kritisere deg. 
• Hvis du klarer dette har du fått til noe bra og jeg håper virkelig den du snakker med i familien din vil ta deg på alvor om du sier noe om deg selv i en slik prat. 

Dersom dette ikke funker og du har behov for å prate med noen andre enn de i familien din så kan du sjekke ut disse hjelpetelefonene: Du kan ringe - helt anonymt -  til kors på halsen, si det med ord eller chatten til alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig hjemme, og de er åpne nå selv om det er juleferie.  

De gangene noen i familien din har kritisert deg mye uten grunn, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner liker ved deg og synes du er god til. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Håper dette var til hjelp. Alt godt til deg! 

Vennlig hilsen familieterapeuten