Trives ikke hjemme, er minst i familien. Hvordan skal jeg si ifra? Jente 17

Hei!

Det du forteller høres vondt ut. Det er ikke særlig hyggelig å bli ledd av eller anklaget for å lyve når man bare prøver å si hva man mener. Det er forståelig at du kjenner deg lite respektert av de andre i familien da.

Det høres ikke ut som kommunikasjonen generelt er særlig god, når dere har kommet inn i et slikt spor. Kanskje er det flere i familien som føler på dette? Noen ganger kan kritikk og klaging bli en "vane" i en familie, uten at man helt merker at det skjer. Det er bra du reagerer og setter ord på det, for først da er det mulig å gjøre noe med det.

Kanskje er det slik at de andre i familien din legger skylda på deg fordi du ikke har gitt noe særlig motstand før, og funnet deg i det? Eller kan det hende de tenker at siden du er minst trenger du mer råd og veiledning?

Mange foreldre kan jo også føle at de mister litt kontakt med ungdommen sin fordi ungdommer naturlig trekker seg mer vekk fra foreldre i tenårene. Så da kan foreldre lure veldig på hvordan det går med dem. Og istedenfor å endre seg selv og sine måter å være på som forelder, så "retter de pekefingeren ut" og klager på ungdommen. Det er som at de som er eldre tenker at de vet best hva den yngste trenger. Men det er jo ikke riktig. Når de andre i familien ler av deg eller klager så ender det bare med at du føler deg dum vil jeg tro, eller blir lei deg? Og da er det lett å bare føle enda større avstand til de andre. Du setter jo sterke ord på det selv når du skriver at du føler deg kvalt og at alt er dritt.  

Du spør hvordan du skal si ifra og få dem til å forstå. Jeg tenker at det første du bør gjøre er å snakke med pappa. Ettersom han er den som respekterer deg best, kan det være lettest å starte med han.

Det beste er om dere finner et tidspunkt der det er rolig, dere er alene og det ikke nettopp har vært klaging eller kritikk. Altså i det man kan kalle for "fredstid". Så forteller du hvordan du har det, slik du har gjort i spørsmålet ditt her. Kanskje du til og med kan vise det du har skrevet? Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting familien din sier/gjør som oppleves som å ikke bli respektert. Og si hvordan du har følt deg da. Kanskje du kan si at du ikke føler du blir sett for hele deg og den du er. Kanskje du kan si at du blir såra av de kommentarene familien kommer med, og at du ikke føler deg viktig? Bruk også de samme ordene som du startet med her, at det føles som om du kveles.

Du kan be pappa om hjelp til å snakke med de andre, og du kan jo vurdere om du vil være der eller ikke da. Du kan instruere pappa i hva han skal si og fortelle at det er viktig for deg at han tar forespørselen din på alvor.

Hvis de andre i familien din ikke endrer seg eller ikke er enig i at de gjør narr av deg, og f.eks kommer med kommentarer som: "nei nå må du gi deg, så ille er det vel ikke" eller "men slapp av da, de kommentarene er jo bare tull", så kan du si at for deg er det faktisk mer sårende enn de skjønner, og at du vil de skal slutte med det. Du trenger ikke kritisere familien din når du sier ifra, du kan bare fortelle hvordan dette er for deg.

I samtalen med pappa kan du også fokusere på det du tenker kan løse problemene i kommunikasjonen. For eksempel at du ønsker deg at dere i familien snakker vennligere til hverandre og at de andre (og særlig mamma) også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Og at de lar deg prate uten å avbryte, f.eks, når dere snakker om ting som alle er engasjert i.

Hvis du leser denne artikkelen om hvordan du kan snakke med foreldre får du flere konkrete tips til hvordan du kan ta en samtale med pappa, og evt de andre i familien.

Et annet råd fra meg er at du rett og slett går mer ut og er sammen med andre. Typen, og venner, så klart, og kanskje også familiemedlemmer eller andre voksne i nettverket ditt som du liker. Hvis du omgir deg med folk som gir deg positive følelser, så får det positive vokse og gro i deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem til noen artikler til deg som handler om det å føle seg annerledes enn familien sin og om hva man kan gjøre for å få det bedre når det blir mye klaging/uenigheter. Jeg tror du vil få flere gode tips om du leser dem og. Lykke til.  

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no