Søsteren min har aldri vært noe hyggelig mot meg. Orker ikke mer.

Hei

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å bo hjemme når du opplever så mye negative kommentarer fra søsteren din. De tingene du forteller at hun sier, slik som at det er noe galt med deg og storesøsteren din, det høres ikke noe greit ut. 

Du skriver at søsteren din har bipolar lidelse eller at hun er depressiv. Da tenker jeg at det høres ut som du vet litt om at søsteren din har noen ekstra belastninger men du vet ikke mye. Verken om hvordan sykdommen hennes oppfører seg, eller hvordan du bør forholde deg til henne. Det er viktig at du får mer informasjon om hvordan ting egentlig er med henne, slik at du lettere kan forstå henne, og lettere kan forstå hvordan du kan ta vare på deg selv oppi alt. Jeg mener at du trenger å vite hva du kan forvente og ikke av søsteren din når hun er som hun er. Dette er ikke noe man kan klare å skjønne seg på av seg selv. 

Mennesker med psykiske lidelser kan bli veldig selvfokuserte fordi de har det så vondt inni seg. Dermed mister de evnen til å se hvordan andre har det og de klarer dårlig å sette seg inn i andres følelser og tanker. Da kan de komme til å såre andre ved å si og gjøre dumme ting, uten at de helt skjønner at det er det de gjør. Kan det hende det er litt sånn mellom dere? At søsteren din har det vondt med seg selv, og så "tar hun det ut" på deg og storesøsteren din? 

Men uansett om det er en slags forklaring så er det jo ikke noe greit at det er sånn! Du trenger å ha det bra i familien din og du trenger også å bli sett og respektert. Du har lov å si ifra og du trenger ikke tenke på det som en stor greie. Dette er livet ditt og familien din, og det er kjempeviktig at du tar vare på deg selv og gir beskjed når noe ikke er greit lenger. Du forteller at også du har fått depressive symptomer og da tenker jeg det er utrolig viktig at dere får mer hjelp før det går for langt og også du får det verre.  

Det er fint å høre at du har snakket med pappa. Det er helt riktig som han sier, det å hjelpe en som har bipolar eller depressiv lidelse kan ta tid og det er ikke lett. Det er uansett fint at pappa vet hvor vanskelig det er for deg å leve hjemme slik ting er nå. Det er pappa og mamma (som er de voksne) sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra dersom de kjenner at de ikke klarer det alene. Vet du om de får noe veiledning eller hjelp? Du kan spørre om det. Og du kan be om at familien skal få det. For eksempel kan dere ta kontakt med et familievernkontor. De som jobber der er vant til snakke med ungdommer og foreldre når de får vanskeligheter i familien. Det er gratis å gå dit og tilbudet finnes over hele landet. Hvis ikke mamma eller pappa vil så kan du uansett ringe og snakke med dem om hvordan du har det og eventuelt bestille en time for deg selv. De åpner så smått opp igjen nå etter å ha vært stengt pga Corona-viruset. Mange får god hjelp på familievernkontorene.

Du kan også gjerne vise denne siden til pappa og mamma: foreldrehverdag.no. Her er det mye nyttig informasjon til foreldre med ungdommer i alle aldre, om alle mulige slags utfordringer - også slike som du forteller om her.

Til slutt blir jeg nysgjerrig på: Finnes det øyeblikk der du og søsteren din har det fint sammen? Ingen oppfører seg dårlig hele tiden. Er det stunder der du merker at det er OK å snakke med henne, eller dere kan gjøre noe hyggelig sammen? Er det noe dere liker å gjøre sammen? Hvis du opplever en fin stund med søsteren din så husk å si høyt at du har det fint med henne, så hun hører det (hvis du klarer, for det er heller ikke så lett å si sånne ting..). Bare det kan gjøre at hun oppfører seg annerledes mot deg neste gang. Og når dere har en god kjemi mellom dere kan det være lettere å snakke om det som er vanskelig. Hvis du finner en god anledning der du føler deg rolig, kan du gjerne ifra om at du blir såra av de tingene hun kan si til deg, så hun er klar over det. Du trenger ikke anklage henne eller si at hun er dum eller slem. Du kan bare si at den og den kommentaren sårer deg faktisk mer enn hun kanskje skjønner og at du hadde satt pris på om hun lot være med det men heller kom til deg og sa ifra hvis det var noe som var vanskelig. Tror du at du kan klare det? Jeg tenker det kan være verdt et forsøk!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å ringe både alarmtelefonen og barnevernet. Men det finnes mange alternativer. For eksempel har alarmtelefonen fått en chattefunksjon. Du kan prøve den? En annen fin side heter sidetmedord.no, der kan man også chatte med fagpersoner som kan masse om psykiske problemer og familieproblemer.

Det viktigste er ikke hvor du tar kontakt men at du tar kontakt med noen, dersom det blir for vanskelig hjemme. Du finner enda flere tips til hvor du kan få hjelp i artiklene jeg har lagt ved under. Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon og noen tips. Jeg håper det blir bedre snart, både for deg og de andre i familien din. Alt godt til deg.  

Vennlig hilsen familieterapeuten