Mammaen og søsteren min erter og ler av meg når jeg øvelseskjører

Jente, 16

Hei, jeg er 16 år og begynte å øvelseskjøre for 2 måneder siden. Allerede flere måneder før 16. års dagen min begynte mamma og søsteren min (begge har lappen) å erte meg veldig mye og sa at jeg aldri kom til å klare å kjøre. Når mamma kjørte med meg for første gang, sa hun at jeg hadde altfor lite selvtillit, og når jeg sa det var på grunn av kommentarene til hun og søsteren min, ble hun bare sur og fikk meg til å få dårlig samvittighet. Jeg øvelseskjører mest med pappa for tiden, men har fortsatt mamma og søsteren min sine kommentarer etter meg hele tiden. Hvis jeg har parkert litt skjevt utenfor huset så tar de bilder av det og ler av det i flere dager og når jeg sier at jeg skal få til å bestå oppkjøring når jeg er 18, så ler de av meg og sier at de tviler på at det går, noe som knekker selvtilliten min fullstendig. Begge er snille med meg på alle andre ting, men når det kommer til kjøringen så får de meg bare til å føle meg dårlig og ubrukelig. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei!

Måten moren og søsteren din oppfører seg på er ikke OK. De "knekker selvtilliten din fullstendig", skriver du. Det er sterke ord. Jeg er helt enig med deg i at det er ugreit gjort av dem og jeg skjønner godt at det påvirker deg negativt.

Jeg syns det er modig gjort av deg at du har forsøkt å si ifra til mamma og søster hvordan det påvirker deg når de ler av deg, sier du ikke vil klare lappen og tar bilde av parkeringen din. Det er leit, og egentlig litt rart, at de ikke forstår at dette sårer deg. Kanskje de tenker at det er greit å holde på sånn ettersom dere er i familie, og at du som lillesøster er en man bare kan tulle med fordi du er yngst? Men sånn er det ikke. Alle har vi vår grense for hva vi tåler, og de har tråkket over din.

Jeg vil anbefale deg to ting:

Skriv et brev til mammaen og søsteren din, der du setter ord på hvor såra du faktisk blir. Du trenger ikke kritisere dem. Men referer til konkrete ting de har sagt og gjort og så skriv om dine følelser. Eksempel: "når dere ler av meg og sier at jeg aldri kommer til å få lappen så går det ut over selvtilliten min. Jeg føler meg dum og ubrukelig. Jeg blir mer såra enn dere nok skjønner, jeg vil virkelig at dere slutter med det. Jeg trenger oppmuntring og at dere viser at dere tror på meg. Jeg trenger ikke å bli ledd av". Du må så klart finne dine ord, dette var bare et eksempel. Men si det med alvor! Og så de skjønner! Hvis ikke du vil skrive brev så skriv en sms?
Si ifra til pappa (forklar deg litt på samme måte som jeg ga eksempel om i brevet). Be han fortelle videre til mamma og storesøster hvordan du føler det og at det ikke bare er humor og tull, men faktisk sårende. Pappa er også en voksen som har ansvar. Man kan be den ene forelderen om hjelp når den andre gjør noe som ikke er OK. Kanskje både mamma og storesøster skjønner alvoret bedre om pappa sier tydelig ifra?

Jeg håper disse tipsene vil hjelpe. Fortsett å øvelseskjøre med pappa, og ha troen på deg selv! Det mamma og søster sier om kjøringen din er ikke sannheten om deg. Sannheten er bare du som har. Du vet best selv hvor god du er. Snu deg mot de menneskene i livet ditt som heier på deg og som vil deg vel. Da blir det plass til flere gode følelser og tanker inni deg. Og så håper jeg at når mamma og storesøster får en tydelig beskjed om at det de gjør ikke er OK, så slutter de. Det er fint at de er gode med deg på andre måter. Det betyr at de bare trenger en sterk påminnelse om at de har gått for langt i akkurat denne saken.

Lykke til! Jeg er helt sikker på at du kommer til å klare lappen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 24.4.2025