Faren min og familien dro til Tyrkia uten meg, er deppa. Hva bør jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du ble deppa av at pappa og familien hans dro på ferie uten å si noe til deg. Det er som at man blir utelatt og ikke sett. Det å ikke bli sett av sine nærmeste, er sårende og det kan føles ensomt. Kjenner du på det? Selv om du bor fast hos mamma så har vel pappa fortsatt foreldreansvar for deg? Da tenker jeg at det er ugreit at han ikke involverer deg i ferieplanene sine. Han kunne i det minste gitt deg en forklaring på hvorfor han valgte å ikke invitere deg med.

Ettersom du skriver inn til oss om dette, så får jeg en tanke om at ønsket ditt egentlig er å ha et bedre forhold til pappaen din, og mer tid med han. Ønsker du at han skal være mer tilstede for deg enn han er nå? Det kunne vært fint om du i så fall fikk til å fortelle akkurat det til han. Mange foreldre skjønner ikke hvor viktige de fortsatt er i sine ungdommers liv, fordi ungdommer sjelden gir uttrykk for det på samme måte som de gjorde da de var yngre. Ettersom du bor hos mamma kan det tenkes at pappa ikke skjønner at du savner kontakt og tid med han og.

Derfor lurer jeg på: Kunne du tenke deg å si til pappa at du hadde hatt veldig lyst til å bli med på den ferien? Hvis du føler det slik så kan du si at du gjerne ville vært med for du vil være mer sammen med han. Kanskje blir han glad for å høre det. De fleste foreldre vil gjerne være der for barna sine, men de glemmer seg, eller skjønner ikke at de er viktige lenger. Hjelp pappa å forstå hva du ønsker deg!

Forsøk å si noe om dette uten å kritisere han. Si f.eks: "Pappa, jeg ble såra av at du ikke spurte om jeg ville være med til Tyrkia. Jeg vil gjerne at du spør meg om jeg kan være med på ferie med deg og jeg vil at vi bruker mer tid sammen når du er hjemme". Da får du tydelig frem hva du føler og hva du vil, fremfor å kritisere pappa. Det pleier å funke! Tror du at dette kunne vært noe? Det går også an at du skriver dette i et brev/sms/mail og gir det til han. Det kan være lettere å både skrive og lese i ro og fred.

Jeg håper pappa ville klart å forstå deg bedre om du fikk sagt ifra til han hva du føler og hva du vil. Kanskje blir det deg og han på ferie neste gang!

Ellers kan det være lurt å prate med og få støtte av venner eller andre personer i nettverket ditt som du stoler på. En god venn kan gi mye støtte. Kanskje noen du kjenner har erfaringer som ligner dine? Det er ikke så uvanlig som man skulle tro, å ha skilte foreldre der den ene har fått ny familie og som man gjerne mister litt kontakt med. Hvis du snakker med andre om det du opplever så kan du få støtte og ikke minst ideer til hvordan du kan løse problemene. Du kan jo også snakke med mamma om dette. Kanskje hun kan hjelpe deg å si ifra til pappa?

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg håper det blir bedre mellom deg og pappa hvis du får sagt ifra og at han skjønner at det han gjorde ble vondt for deg. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no