Jente 17. Mamma bryr seg ikke om meg

Hei

Dette må være vanskelig for deg. Du forteller om mange ting ved moren din som gjør forholdet dårlig mellom dere: På den ene siden sier hun sårende ting til deg. På den andre siden snakker hun ikke med deg når du trenger at hun er der. Begge de tingene er vonde, på hver sin måte. Det høres ut som at du og moren din har lite nærhet og lite god kontakt. Det er leit, spesielt når det bare er dere to som bor sammen. Da kan det blir veldig slitsomt og jeg skjønner at du savner en voksen som er der for deg.

Ut ifra det du forteller om moren din, høres ikke ut som hun har det noe bra med seg selv heller. Det er typisk å bli irritert, innesluttet og lite fokusert mot omverden dersom man har masse stress inni seg. Moren din er alene med deg. Det kan være krevende å være alene-mamma, f.eks med tanke på økonomien, eller dersom hun savner en annen voksen å snakke med. Kanskje har hun problemer i forbindelse med jobb? Eller kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun opp med å kjefte på deg for dette, eller bare trekke seg vekk fra deg? Stress og bekymringer kan gjøre foreldre sure og klagete. Det er som om de vanskelige følelsene tyter ut på de som er i nærheten, i dette tilfellet er det bare deg. Gir denne forklaringen mening? Hvordan tror du det passer med sånn mamma har det?

Jeg tenker det er viktig at du forstår mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma ikke er grei med deg eller klarer å se og støtte deg. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder for deg, uansett om hun har det vanskelig selv.

Du ber om noe å vise til mamma som hjelper henne å forstå at hun må være der for barnet sitt. Jeg tenker at du godt kan vise henne hele svaret mitt til deg, og så kan dere snakke litt ut ifra det? Du kan også vise henne en fin nettside som heter foreldrehverdag.no. Her er det mye nyttig informasjon til foreldre med ungdommer i alle aldre, om alle mulige slags utfordringer - også slike som du forteller om her. Kanskje mamma her finner noen videoer hun kan se på eller noen artikler hun kan lese, som gjør at hun kan bli mer bevisst på utfordringene mellom dere og hvordan hun kan ta ansvar for å løse dem (for det er hennes ansvar).

Ellers, tenker jeg det er viktig at du fortsetter å søke hjelp for deg selv videre. Du skriver at du har psykiske problemer og ettersom du ikke får så mye støtte hjemmefra må du finne den støtten andre steder. Selv om du ikke bor med noen andre - har du likevel noen i familien din som du kan prate med? En besteforelder, en tante eller onkel? En som kjenner mamma og som kanskje kan hjelpe deg å snakke mer med henne?

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din (de fleste skolehelsetjenester har åpen telefon og kan kontaktes selv om skolen er stengt). Du kan også be om en ny psykolog der du gikk før, hvis den forrige ikke var til hjelp. Sjekk også ut tilbudet på et familievernkontor. Det er gratis, det finnes over hele landet. De som jobber der er psykologer og familieterapeuter som er vant til snakke med ungdommer og foreldre når de får vanskeligheter i familien. De kan også snakke med deg alene. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte og at det vil hjelpe å vise mamma det som er skrevet her. Sjekk også flere tips i artiklene som ligger ved under. Jeg ønsker deg alt godt!