Moren min er slem mot meg, det gjør meg usikker på meg selv

Hei

Det du forteller om høres ikke noe godt ut. Selvsagt er det normalt at foreldre og ungdommer er sure på hverandre og krangler innimellom. Men hvis moren din klager på deg og kritiserer deg så mye at du mister både matlysten og selvtilliten så tenker jeg at dette har gått over grensen for hva som er greit.  

Jeg syns du skal tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma hele tiden blir sur på deg. Kanskje er hun sliten og stressa over ting som skjer i hennes eget voksenliv, og så kommer all surheten ut på deg, som er den nærmeste å kjefte på? Eller det kan hende hun kjenner at hun ikke får helt til å være forelder for deg slik hun ønsker, og så kjefter hun på deg istedenfor å være opptatt av hva hun selv kan gjøre annerledes. Dette er ganske vanlige grunner til hvorfor foreldre ofte blir sure på ungdommene sine.

Men det er slik at mamma, som er voksen, har ansvar for å være en trygg og støttende forelder for deg, uansett om hun kanskje er sliten selv. Derfor er viktig at du forsøker å si ifra til henne hvordan du har det en gang til, selv om du har opplevd at det ikke har hjulpet før. Jeg tror egentlig mamma vil sette pris på å høre hva du tenker og hvordan du har det inni deg, så lenge du sier det på en måte hun kan forstå. 

Kunne du tenke deg å forsøke en gang til? Prat gjerne med mamma i  "fredstid", altså når dere ikke er sure på hverandre fra før av og når dere har litt god tid. Si at du vil snakke med henne om noe som er litt vanskelig. Og be henne høre på deg uten å avbryte. 

Forsøk å snakke ut ifra deg selv, og si "jeg tenker sånn.." og "jeg føler sånn..". Det er bedre enn å si f.eks: "du er så innmari sur hele tiden...", for da føler hun seg nok anklaget og går fort i forsvar. Ser du forskjellen? Beskriv dine følelser og hvordan det er å være deg, det gjør du veldig godt her i spørsmålet ditt til oss. Gjør det til mamma og! Du skriver f.eks at du blir usikker på deg selv og at du føler du ikke fortjener mat, etter at mamma har blitt sur og klaget på deg. Dette er det svært viktig at du sier noe om til moren din.

Kom med så konkrete eksempler som mulig, på situasjoner der mamma gir deg følelsen av å være en dårlig person, og når og hvordan du opplever mamma som sur. Det er mamma sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om hun kjenner at hun ikke klarer det alene. 

Men hvis det fortsatt ikke blir noe bedre syns jeg du skal fortelle til noen andre voksne hva du opplever hjemme. En mulighet er at du går til helsesykepleier på skolen din og forteller det du har skrevet her. Helsesykepleier kan masse om familie og konflikter. Der kan du få snakke ut om hvordan du har det, og hvis du vil kan helsesykepleier kalle inn mamma til en felles prat og hjelpe deg å si det du vil si.

Til slutt vil jeg bare si at jeg blir glad for å lese at du har mange andre mennesker rundt deg som ser på deg som en empatisk og omtenksom person. La det de mener få betydning for deg! Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv så lenge du oppfører deg slik du selv tenker er rett for deg. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, og kanskje vil du bli mindre lei deg og mer trygg på deg selv av det.

Jeg ønsker deg alt godt. Håper tipsene her var til hjelp!

Vennlig hilsen familieterapeuten