Mamma kommenterer utseendet mitt og sier stygge ting til meg

Hei!

Det du forteller om høres ikke noe godt ut. Selvsagt er det normalt at foreldre og ungdommer har forskjellige meninger om alt fra utseende til husregler og oppførsel. Men hvis moren din klager på deg og mener så mye om deg at du føler du blir både gal, og lei deg, så tenker jeg at dette har gått over grensen for hva som er greit.  

Jeg håper det kan hjelpe litt å tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem, og ikke la kommentarene hennes gå på innsiden av huden din. Gjør det du føler for når det gjelder styling og utseende, og la de dumme kommentarene til mamma få flyte forbi. Du er 17 år og bør få bestemme selv over det som gjelder ditt utseende og din livsstil. Det kan jo hende at mamma gjør dette fordi hun kjenner at hun ikke får helt til å være forelder for deg slik hun ønsker, og så kjefter hun på deg istedenfor å være opptatt av hva hun selv kan gjøre annerledes?

Det kan også hende at hun blir for kontrollerende og presser meningene sine på deg, rett og slett fordi det er hun vant til. Da du var yngre, så var det jo stor sett moren din som visste best hva du trengte. Nå har du vokst deg større og vet mer og mer hva du vil og trenger selv. Jeg vil tro at du har mer behov for selvstendighet nå enn før. Du trenger å få gå din egen vei og finne ut hva du liker å gjøre, og hvordan. Men det kan være vanskelig for moren din å endre oppdragerstil for da må hun også tåle å ha mindre kontroll over deg.

De fleste foreldre vil jo bare at ungdommen sin skal ha det bra og få til ting ute i verden. Men de glemmer at det som faktisk er bra for ungdommen ikke alltid er det samme som det de selv mener er bra. F.eks hva man bør ha på seg eller hvordan man bør være mot andre.

Hvordan skal jeg få mamma til å slutte? spør du. Jeg tenker det er viktig at du forsøker å si ifra til henne hva du føler. Prat aller helst med mamma i  "fredstid", altså når dere ikke allerede er i en krangel eller du er lei deg over noe hun har sagt. Si at du vil snakke med henne om noe som er litt vanskelig. Og be henne høre på deg uten å avbryte. 

Forsøk å snakke ut ifra deg selv, og si "jeg tenker sånn.." og "jeg føler sånn..". Det er bedre enn å si f.eks: "jeg hater meningene dine, du bare river meg ned, du lytter aldri...", for da føler hun seg nok anklaget og går fort i forsvar. Ser du forskjellen?

Beskriv dine følelser og hvordan det er å være deg, det gjør du veldig godt her i spørsmålet ditt til oss. Gjør det til mamma og! Du skriver f.eks at du prøver ditt beste å være god, og at du blir skikkelig såra når hun kommenterer på utseendet ditt eller sier at du er ond og egoistisk.

Kom med så konkrete eksempler som mulig, på situasjoner der mamma gir deg følelsen av å være en dårlig person. Det er mamma sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om hun kjenner at hun ikke klarer det alene. 

Men hvis det fortsatt ikke blir noe bedre syns jeg du skal fortelle til noen andre voksne hva du opplever hjemme. En mulighet er at du går til helsesykepleier på skolen din og forteller det du har skrevet her. Helsesykepleier kan masse om familie og konflikter. Der kan du få snakke ut om hvordan du har det, og hvis du vil kan helsesykepleier kalle inn mamma til en felles prat og hjelpe deg å si det du vil si.

Til slutt vil jeg bare si at jeg håper du har mange andre mennesker rundt deg som liker deg for den du er og som heier på deg. Venner, andre i familien eller andre voksne i nettverket ditt? La det de mener få betydning for deg! Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv så lenge du oppfører deg slik du selv tenker er rett for deg. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, og kanskje vil du bli mindre lei deg og mer trygg på egne meninger av det.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper mamma vil lytte til deg om du får fortalt henne hvordan du føler det.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no