mamma har PTSD, og var helt fjern en dag.. Hva var dette?

Hei

Først vil jeg si at det er vondt for barn og ungdommer å se at mamma eller pappa har det vanskelig psykisk. Det er forståelig at du begynner å gråte bare av å tenke på det, selvfølgelig er dette tøft for deg! Vit at det finnes håp for moren din! 

Ut i fra det du skriver tenker jeg at det å se mammaen sin så langt nede, kan ha vært litt skummelt for deg, og det er naturlig at du ønsker å vite hva dette "komaet" var for noe. Jeg kan dessverre ikke vite hva dette var, PTSD kan nemlig ha mange uttrykk. Hvis man har sterke symptomer på PTSD kan man "miste seg selv", og være vanskelig å få kontakt med. Dette skyldes gjerne at noen forsvarsmekanismer aktiverer kroppen automatisk, og det er vanskelig for personen å "koble" seg på igjen. De kan noen ganger se ut som "barn". Det du beskriver er derfor ikke uvanlig. 

Du sier at du helst ikke vil snakke med noen i familien om det. Kanskje det skyldes at du er redd for å være til bry, gjøre de bekymret, eller gjøre at moren din får det vanskeligere. Samtidig vet jeg at det er viktig at du får delt dine tanker og følelser som pårørende, slik at du har det så bra du kan. Det tror jeg også er viktig for moren din! Jeg håper derfor du kan vurdere å snakke med dem likevel. Kanskje du kan snakke med pappaen din først, eller vise han det du har skrevet til oss? 

Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111 dersom du trenger å snakke med noen. Du kan også kontakte helsesykepleieren på skolen din, eller helsestasjon for ungdom der du bor. 

Jeg håper moren din får hjelp, og at du også finner noen du kan støtte deg på. 

 Ta vare på deg selv, jeg sender den en varm klem <3

Hilsen psykologen