Foreldre gikk fra hverandre på en ufin måte, pappa var utro. Gutt 13

Hei!

Du forteller om en veldig vanskelig situasjon, både for deg og moren din. Ut ifra det du skriver forstår jeg at du vet en del om utroskapen, du har jo vært der når mye har skjedd. Og nå ser du mamma på sitt mest sårbare. Det kan være skikkelig krevende å se en forelder slik. Når en vi er glad i har det vondt får vi det nesten like vondt selv - og det er jo lite vi kan gjøre med det. I tillegg kjennes kanskje hele situasjonen utrygg og skremmende for deg, når mamma f.eks knuste et glass og bare dro av gårde uten å si noe.

Når jeg leser det du skriver lurer jeg på om du har blitt involvert i dine foreldres konflikt på en måte som ikke er så god for deg. Situasjonen som mamma og pappa står i nå er selvsagt veldig vond og vanskelig. Men den er deres ansvar som voksne. Det er mamma og pappa som skal håndtere parforholdet sitt og finne ut av veien videre. Selv om det er viktig at de prater med deg om det som skjer på en måte som du kan forholde deg til, så bør de skjerme deg fra konflikten sin og finne ut av ting som gjelder parforholdet, når du ikke er der. Du bør også slippe å føle på et ansvar for at mamma skal ha det bra. Jeg vet ikke om du føler på det nå?

Du har på en måte fått to voksne å bekymre deg for. Faren din, som har vært utro flere ganger og som har løyet til dere, og moren din som blir syk og lei seg, og sikkert også sint pga dette. Det er sånn i en familie at når noe skjer med den ene, så påvirker det de andre i familien. Klarer du å fortelle foreldrene dine at dette er vanskelig for deg også? Klarer du å si at du syns dette er ubehagelig, og at du føler deg litt alene om å ta dette inn over deg?

Hvis du klarer å få til en prat er det fint. Foreldrene dine har jo ansvar for deg midt oppi det andre. Du bør derfor snakke med foreldrene dine om hvordan du har det nå. Altså, ikke snakke med dem om hva de bør gjøre med hverandre men hvor vanskelig det er for deg å stå i midten av deres konflikt, og å kjenne på ansvaret for å være alene med mamma nå.

Prøv å tenke etter hva du skulle ønske at de gjorde eller sa til deg. Hva kunne gjøre det lettere for deg nå? Er det noe annet sted du kunne tenke deg å være for en periode, frem til mamma og pappa finner mer ut av konflikten sin?

Hvis du har noen gode, trygge familiemedlemmer i nærheten kan det hende du kan få besøke dem litt ekstra nå i en periode til ting har roet seg hjemme. Foreslå gjerne det for dem.

Hvis det er en av foreldrene dine du føler deg mer komfortabel med å snakke med fremfor den andre, så start med å snakke med denne! Jeg tenker også at du kan ta en telefon til storebroren din og dele det du tenker på med han. Selv om han har flytta ut så kan han jo hjelpe og støtte deg. Jeg regner med han vet hva som har skjedd?

Kanskje trenger du også å snakke med en annen, nøytral voksen om alt det du opplever nå? Jeg anbefaler deg i så fall å kontakte helsestasjon for ungdom. Der jobber det blant annet helsesykepleier, som har taushetsplikt og som kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser, og kan snakke med deg om hvilken rolle du bør ha i denne situasjonen videre.

Klarer du i tillegg å koble litt av denne situasjonen innimellom og bare være deg, er det fint. Du kan gjøre ting du liker og leve livet ditt, selv om det er vanskelig hjemme og mye som skjer. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som jeg tror du kan ha nytte av å lese, særlig den om å ta vare på foreldre som har det vanskelig.

Jeg håper dette ga svarene du trengte, og jeg ønsker deg alt godt! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no