Annet 16 år! Pappa kommer til å dø, men jeg føler meg ikke så lei meg.

Hei!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å kjenne på at du ikke er så veldig lei deg over at faren din skal dø.

De fleste venter nok av seg selv at man skal bli veldig lei seg i en slik situasjon.

Du skriver at du og faren din ikke har et så bra forhold. Det forklarer nok mye om hvorfor du ikke kjenner så sterkt på at du er så lei deg, slik du føler du burde. 

Jeg tenker at det ikke er bare ett svar på hva du bør gjøre. Alle er forskjellige. Samtidig er det bare nå du har mulighet til å kanskje komme litt nærmere faren din og bli bedre kjent med hvem han egentlig er.

Det vil nok ikke være dumt av deg å bruke litt tid med han i denne situasjonen. Det kan være det bidrar til at dere kan komme nærmere hverandre nå når han vet at han skal dø. Kanskje han hadde ønsket at han hadde et tettere forhold til deg nå?

Når man vet man skal dø, vil livet ofte fortone seg litt annerledes og man ser hva man har gått glipp av i livet sitt. Kanskje ser han at han ikke har prioritert tid nok med deg, og er lei seg for dette, men ikke får til å sette ord på det?

Kan du snakke med moren din om situasjonen? Kanskje kan du ta fram bilder dere har fra dere var små og be moren din fortelle litt om han og hvilke egenskaper hun kjenner hos han? Hun kjenner han litt bedre og kan fortelle om interessene hans, kanskje litt om oppveksten hans. Du kan gjerne være ærlig overfor moren din om hvordan du føler deg og at du synes det er litt vanskelig.

Kanskje får du lyst til å spørre han selv om hvordan han hadde det i barndommen og ungdomstiden sin. Hvilke interesser han hadde osv. Dere kan også se på album sammen og der kan spille spill.

Ved å prøve å bli litt bedre kjent med faren din, vil du lettere få bearbeidet ting når han er borte. Kanskje vil det også påvirke deg i hvordan du selv ønsker å bli som far for egne barn en gang i fremtiden.

Du tenker at du hater å snakke om ting. Det er ikke lett å skulle snakke om ting dersom man ikke har vært vant til å snakke sammen så mye. Det er likevel ikke dumt å prøve og det er fortsatt ikke for sent. 

Jeg vil anbefale deg å oppsøke helsesykepleier på skolen. Du kan bare si at faren din skal dø og at du føler så lite. Da vil nok hun ta ansvar for resten av samtalen. Jeg tenker at du ikke vil angre på at du gjør det, snarere tvert imot. Vis gjerne det du har skrevet til oss og med svaret, så blir det lettere for deg.

Jeg legger ved noen artikler som du også kan lese.

Håper svaret mitt er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no